El primer día en el trabajo ha ido muy bien
:) Har morro av å sette inn en spansk setning her, for de to første dagene denne uka har vært veldig norske av seg, må jeg vel innrømme.
Vi står tidlig opp, spiser noe som ligner en norsk frokost (ikke brødet - brød kan ikke spanjolene bake, men jeg har funnet Weetabix <3 <3) Så reiser Ole og jeg på jobb i Fuengirola. Firmaet heter Megafon, og tar på seg salgsoppdrag for norske bedrifter. Nå først kurses sist ankomne nykommere (9 pers. i sept) i salg og spørreteknikker. Åpning, Unik Selling Point, behovsanalyse. morgen skal vi ha Closing. . Virker veldig kjent.. har man gjort noe lignende før? Joa, den kommer vi ikke rundt. Etter 15 år i "felten" og tre som salgssjef er det få overraskelser for undertegnede. Men like morro, like skremmende enkelt og grusomt vanskelig som før. Kjenner konkurranseinstinktet mitt er i ferd med å våkne fra dvalen. Prestasjonsengstelsen også. Mest av alt viljen til å lykkes. Adrenalinet. Kaffen her er litt oversukret, men sparker meg i gang, akkurat som før.
Jeg kjenner igjen argumentene, spørsmålene.. Og mennesketypene. Noen utadvendte selvsikre. Noen småforsiktige, og litt nervøse. Jeg ser potensialet i flere. Jeg er nok litt rusten på kalde salg over telefon, men kjenner godt igjen dialogene. Hvem i gruppa kommer til å utmerke seg bra? Hvem ville jeg ansatt? Joda, selvfølgelig tenker jeg litt sånn fremdeles. Men du og du hvor jeg gleder meg over å kun skulle stå til ansvar for mine egne prestasjoner. Min egen motivasjon. Mine egne mål:) Hurra!
Så får jeg håpe jeg greier å leve opp til forventningene da. Jeg skal selge annonser som i hele mitt voksne liv, men nå kun nettpakker på temasidene til dagbladet.no. Og kun over telefon. Ingen møter.. Ingen bundling. Ingen kjente fjes eller relasjoner. Klart det finnes forventninger til en med min bakgrunn, skjønner jo det. Og da mener jeg FORVENTNINGER! Jeg får prøve å leve opp til dem etter beste evne.
| Tre nye selgere i MEGAFON september 2011. Lykke til folkens! |
Det ble mange ord til dere i dag, så det får veie opp for de klinete bildeseriene jeg har foret dere følgere og venner med siden vi dro. Hverdagen er igang. Moy bien!