søndag 26. mai 2019

Lokalvalgdeltagelse

Vi ruslet ned til stemmelokalet, nydusjet og pene i tøyet. Det er noe litt høytidelig over å få stemme, synes vi. Litt beæret over å få lov. Litt engstelige for blikkene. -Kanskje var det noen der som mener vi ikke skulle ha rett. Noen som synes vi kan «pakke oss hjem og stemme der, slik jeg har hørt nordmenn mene ved norske valgurner? Det er rart å tenke på at vi faktisk er innvandrere.


Ved porten, sone to på en av Arroyos lokale ungdomsskoler vaiet flaggene i vinden. Noen hoppet ut av bilen foran oss i strandtøy, og skulle bare raskt innom for å stemme før de skulle nyte en søndag i solen. En dame hadde vært raus med parfymen og pynten. Ellers en aldeles alminnelig samling mennesker, og rolig stemning. Her var det skiltet og piler med numre og bokstaver. Ole dobbeltsjekket anvisningen. Seksjon 12.. Det var en liten kø ved bord A. Vi skulle til bord B og ble nikket blidt velkommen av imøtekommende ansikter. 

Bord B, hadde ingen kø. Kanskje var dette bordet for utlendinger? Lista inneholdt navnene våre, og det holdt å vise frem Residencia kortene, selvom vi hadde både pass og førerkort i bakhånd. Jeg dyttet Ole foran meg slik at han i etterkant kunne si hva jeg skulle gjøre. Men det var ingenting vanskelig eller skummelt; et grått forheng, hvite lapper med valglister på veggen. Tydelige logoer. Det var ikke noen fallgruver å gå i. Akkurat som på valglokalet i Norge.

Høytidelig putting av konvolutt i gjennomsiktig urne.. ¡Y ya, estamos listos! (Og så var vi allerede ferdige)

Det er ikke mange innvandrere som stemmer ved valg. Det er litt synd for det er utrolig mange nasjonaliteter i Benalmádena, som utgjør en høy prosentandel av befolkningen. Vi har egentlig ønsket å stemme tidligere også, men ved forrige kommunevalg var vi for seint ute. For å kunne stemme ved lokalvalg i Spania, må man nemlig stå oppført på en liste over utlendinger som selv har tatt initiativ til å få stemmerett. - Jeg sleit litt med finne ut av det, innrømmer Ole. Det er en trang luke, ca to uker i januar, og etter dette er muligheten blåst, sier han. Benalmádenas kontor for utlendinger la ut en link på Facebook, til en statlig side der man kunne registrere seg, og takket være dem fikk vi det til i år.

Etter en dato i april kunne man gå inn via de lokale kommunesidene og sjekke at man er oppført og hvor man fysisk skal møte opp på valgdagen. 

Vi har permanent oppholdstillatelse, men det er ikke et nødvendig kriteria. Man må være EU borger eller være tilknyttet en samarbeidsavtale som EØS. Man må ha vært bostedsregistrert i landet i minst tre år, slik man også må være for å ha stemmerett i Norge.


Ved region og parlamentsvalg må man ha spansk statsborgerskap.. Nå som det er åpnet for dobbelt statsborgerskap er det kanskje den neste tanken vi skal leke med? 

Hva vi stemte? Nei det sier man vel ikke bort. Men vi kan jo hinte om at vi stemte på et Parti med en leder Som siste periOde har vist omsorg for oss innvandrere fra Norge, kalte oss ressurssterknye naboer. Som er i ferd med å løse trafikkutfordringene og siste periode reduserte kommunegjelda. En vi har tillit til. For en stabil fremtid.


torsdag 18. oktober 2018

Mr. Handyman?

Mr. Cocky
Første maleren som kom innom for å se på huset og gi bud på malerjobben, var en sånn eplekjekk fyr. Han hadde ikke malerklær, men malingsflekker på en trendy, hvit olabukse. Skjegget var velfrisert, og han brukte sjarmen for alt det var verdt. Han myste opp mot huset og målte det med øynene. -Ikke noe problem, sa han. Også husets bakside fikk et raskt overblikk. -Over alt utvendig sier jeg, og peker på nabohuset. -I de fargene. - Jeg  bor her i Benalmádena, og kan begynne allerede på mandag! Tilbudet tikket inn etter få timer. Inkl. Impregnering og plastikkmaling, to arbeidere i 8 dager 950€ pluss iva. 8 års garanti. Mannen finnes på et registrert enkeltmannsforetak for hagearbeid og småtjenester. Det står ikke noe om maling. Ingen referanser.

Innvendig tar jeg malingen selv.
Her er jeg på andre strøket i stua
der en bæsjebrun vegg skal bli hvit igjen.
Plastikkmaling? Huset er så dårlig vedlikeholdt at det sikkert super tomta tørr for vann en solskinnsdag, og nå har det høljet ned i noen dager. Noen typer maling puster, og kan påføres våte hus, har jeg hørt. Man plastikkmaling ? Er det noe jeg har gått glipp av her? 

Señor familia
Neste maleren som kikket på huset, ville også se trappehuset utvendig og gikk noen runder. Han var rimelig nøytral, med dessertmage og arbeidstøy. Han presenterte seg, og jeg har et telefonnummer. Oppgav ikke noe firma, og jeg husker ikke hva han het.. På profilbildet i Whatsapp er det bilde av en liten datter med to tenner i underkjeven. Om han leverer noe tilbud er uvisst. Kanskje han har hatt våkenatt?

The Mañana Guy
Den tredje maleren kom ikke, men avtalte etterhvert å komme neste dag. Ok . Er dette kanskje The mañana guy? Jeg ser at jeg har et litt dårlig grunnlag for sammenligning og inviterer to til som kan komme og legge inn bud.

Dag to: Etter noen timer kommer The mañana guy. Han har med seg et visittkort, hvor det ikke står noe noe navn, men et firmanavn. Veldig lite info forøvrig, og en epostadresse bestående av sifre og hotmail.com. Han tar seg god tid. Skryter av huset og peker - Que grande! (Så stort) - Jeg har menge tyske kunder sier han. Opplysningen henger litt i lufta. - Jeg er norsk sier jeg. - Kundene mine er fra Tyskland, Russland og England, babler han videre. Ingen spanjoler. -Å nei vel, tenker jeg. Hvorfor ikke det? Mannen er hyggelig, og vil gjerne inn og opp på taket for å se. -Så flott utsikt! -Så store rom! -Jeg har høytrykksspyler og blåser vekk alle malingsrester og gjør ordentlig rent før jeg maler, skryter han. På vei ned igjen ramser han opp flere tjenester han kan bidra med, så jeg nevner den nye døra vi vil sette inn. Han vil lage et tilbud på dette også. -Fint, sier jeg.

Vel nede i stua igjen, senker han stemmen. - Vil du ha faktura? Ja, det foretrekker jeg, svarer jeg. -Tenk om noen skader seg her? Jeg vil ikke gjøre dette svart, presiserer jeg. -Du kan spare mye hvis vi tar dette kontant, sier han. Jeg kan sende deg et tilbud, og alt gjøres lovlig, og det er ingen risiko. Så ringer jeg og gir deg en annen pris også snakkes vi på telefon om hva du kan betale isteden..

Señor Seriøs på katastrofetiltak i Benalmádena.
Mest tillitsvekkende likevel.
Håper han foreslår noe vi har råd til.
Når han har reist, ser jeg at jeg bare har fornavnet hans. Jeg sender han en melding og får først bare fornavnet. Så kommer to navn til. Jeg googler, og finner ingenting. Jeg søker på facebook og får opp 40 personer med samme navn. Håper det står noe bedriftsregistrering eller identifiserbar info på tilbudet som kommer, ellers er han uaktuell.

Señor Seriøs 
Nestemann som dukker opp, viser seg også å være en jeg har snakket med før, over telefon. (Jeg er dårlig på spansk via telefon, og har i tilleg sjabert korttidsminne, så det kan være jeg har snakket med han flere ganger.) Han kommer fra et stort firma med mange referanser og har på seg en proff, blå piquéskjorte med logo på. Jeg har fått selveste Señor Seriøs på besøk. En bekymringsrynke i pannen hans graver seg dypere og dypere mens vi runder hushjørnet.  Her har det ikke blitt malt på veldig lenge, sier han, og gjør meg oppmerksom på sprekker og sår jeg ikke har lagt merke til før. Han noterer skader og måler nøye med målebåndsrull, og noterer absolutt alt han ser, imens han mumler "qué mal". Han forsikrer at det nok er best med hele fire strøk, og sammenligner farger via et fargekart. Han ringer til og med på hos naboen for å spørre om fargenummeret på husveggen, men der er ingen hjemme. Han lover garanti og tidsestimat. Når alt er notert og fyren har reist, ligger hjertet mitt nede i magen over hvor dårlig hus vi må ha kjøpt.

På facebook og på nettet forøvrig finnes det prangende, flotte arbeider han og firmaet har utført.
Jeg lurer på om jeg kanskje får et saftig tilbud som skremmer vannet av både meg og huset.

Bør jeg kontakte flere?

(navn og firmaer oppgis ikke - tvilen må alltid komme tiltalte tilgode)

onsdag 17. oktober 2018

Strøm og vann - Endesa og Emabesa


Klokka er 08:56. Det er 34 minutter til Endesa (elverket) åpner. Jeg har stått her en halvtime allerede og er nummer to i køen, som vokser. I dag skal jeg prøve å skaffe huset vårt strøm og vann. Jeg er forberedt på en lang dag og mye frustrasjon, køer og venting.

Man kan kommer ikke utenom dette om man vil åpne et nytt strømabonnement. Ole har funnet ut at man kan gjøre mye over nett om man har et CUPS nummer. Jeg vet ikke hva det er. Advokaten vår sier jeg må ha Boletin. Jeg vet ikke hva det er heller. Kanskje møter jeg en vennlig sjel der inne som hjelper meg igjennom dette. Kanskje ikke. Vi kunne fått advokaten vår til å ordne alt, men har bestemt å prøve selv. Hvorfor det, egentlig? Akkurat nå ser jeg for meg at dette blir en lang dag. 

Dette er mannejobb, det ser jeg av køen. Det er åtte
personer i køen nå, og nesten alle de andre er menn. Det står en eldre dame her også. I krympelinskjørt og solbriller. Hun har kanskje ingen mann å skremme ut? Min jobber, og er dessuten syk. Synes du det ville vært slemt å dytte alt på han? Spanjolene prater og ser avslappet ut. Det er vanlig med køer her.

En unggutt har sluttet seg til gruppa som ikke er en kø lenger, men alle vet turen sin i køen. Med øynene viser sistemann at han er «El ultimo». 

Dørene åpner. 
Min konsulent på bord nummer to har et strålende smil og er superhjelpsom. Det tar kanskje 20 minutter før alt er registrert, og vi må ringe urbanisasjonens president for  Det skal ta tre til syv dager, så har dere strøm, sier damen. -Og hvis ikke, bare ring!

(...)

Gruet jeg meg for det der? Jeg blir litt høy på pæra og tenker det skal nok gå fint på Emabesa også, selv om jeg har hørt flere skrekkhistorier fra andre som vil koble til vannet. 
-Det tar flere uker hvis du ikke betaler regningene til de som bodde der før deg, har noen sagt. -Du må betale ekstra for å bli prioritert, sa en annen. -Du må få ny ferdigstillelsesattest først, og noen må sjekke anlegget, sa en tredje.

Jeg har eiendomsnummeret, kjøpekontrakt, nie, pass og kontonummer klart. Det tar fem minutter. -Etter loven kan vi bruke 15 dager, forteller ekspeditøren, men det er sjelden det går mer enn en uke til du har vann. 

Vips. Så enkelt. Jeg er målløs:)

Jeg kjørte bomtur til feil kommunekomtor så det besøket utsatte jeg til i morgen. Resten av dagen har jeg brukt til å male og vaske. I morgen blir det bankbesøk og kommunekontoret, mer maling og vasking. To malere har vært innom og sett på malejobben ute, og låsesmeden var innom for flere mål. Er allerede fullstendig utslitt, så det blir tøffe uker frem til flytting. Ole er fortsatt syk, men holder det i sjakk med medisiner. 

Nå: takeaway Pizza!



tirsdag 16. oktober 2018

Endelig er huset vårt, og bare vårt!


Etter et lengre møte hos Notaria Torremolinos i dag, ble nøklene høytidelig overrakt oss. Vår advokat, Lill Karin Lamenza, var strålende hjelp hos Notaria i dag. Hun mottar også originalskjøtet når alt er behandlet og registrert. 

Fornøyd huseier med nøklebukett.

Det var en skikkelig tugge med nøkler vi mottok - men de skal bare brukes et par dager.

Vi har nemlig allerede hatt besøk av en låssmed, og bytter til nye sikkerhetslåser antagelig allerede i morgen. Én nøkkel for alle dørene som vender ut av huset, forhåpentligvis, litt avhengig av pris.

En skikkelig rose i verandadøra 
vitner om innbruddsforsøket. 
Vi har hengt opp litt lys og 
pynt for å vise at vi har tatt 
over. Ståldører og plomberinger 
blir ikke åpnet før nye låser er 
på plass.
Nye nøkler er viktig, siden alle byens meglere hat hatt kopi av de nøklene vi har fått nå, og ikke minst fordi husokkupanter har prøvd å ta seg inn i huset flere ganger allerede! Megleren kunne fortelle at presidenten. (Lederen av borettslaget kalles president) som også tilfeldigvis er politimann, fakket tre okkupanter idet de kom tilbake for et forsøk nummer to. Okkupanter er beskyttet av loven, så det kan ta lang tid å kaste dem ut hvis de greier å ta seg inn. Derfor haster det med nye låser, og alarm. Alarmen er allerede betalt, men kan ikke installeres før vi har strøm.

Hyggelig borettslag

Førsteintrykket av borettslaget lover godt. Ole måtte dra hjem og sove av seg litt feber etter notariabesøket, men jeg har vært noen timer i huset, der jeg fikk hilst på noen naboer. Presidenten og ex-presidenten gav meg nøkler til fellesområdene og forsikret om at vi både kan tappe vann og bruke do ved bassenget når vi trenger det. Han lurte også på om vi trengte strøm, men jeg fikk avverget kabelstrekking mellom husene. Vi får prøve oss selv først. Kanskje vi takker ja hvis det blir langdrøyt å vente.

To sjarmerende smågutter lagde mye lyd i gata, men var kjempesøte og nysgjerrige på oss nye, og tok kontakt med meg. Den ene bor vegg i vegg med oss, så vi blir nok kjent med han og kanskje familien hans? Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bli kjent med naboene<3

I morgen skal jeg gå runden til Endesa (strøm) Emabesa (vann) og til eiendomsregisteret i Benalmádena, for å erkjenne vårt nye eierskap til huset, og bestille installasjon av nye målere og abonnement. Og hvis lyset tillater det starter jeg med malingen - det er nok å ta tak i.


Jippppiiii!

Tenemos cosas que hacer.







fredag 12. oktober 2018

En martes..

Denne uka har vi forskuddsbetalt alarm og forsikring på huset for tre år.. Det var plutselig tvingende nødvendig før møte hos notarius. 3000€ flagret ut der..

Har vi nøkler nå? Nei.

En av de som skulle skrive under på salget møtte ikke opp. Han hadde ikke fått riktig tidspunkt. 

Nytt møte på tirsdag. 

I mellomtida prøver vi å forberede oss til alle oppgavene som følger med nøklene. Blant annet må huset males utvendig. I den forbindelse har jeg rotet det til litt på internett: jeg fant nemlig en side som jeg først trodde var et stort rehabiliteringsfirma, og beskrev oppdraget så godt jeg kunne, fylte inn kontaktinfo, og trykte send.. Nå hagler det inn tilbud fra alle som har malerkost.. på Mail, telefon og meldinger. Supersmart. Nå vet alle hvor de skal sende reklamen også. 

Takk for meg. Ny oppdatering kommer på tirsdag..




fredag 5. oktober 2018

Vi blir huseiere!

I dag fikk vi endelig den mailen vi har ventet oss grønne på: Et skriftlig og endelig svar: 
Søknaden om 100% finansiering er innvilget:

VI BLIR HUSEIERE!


Jippi og hei hurra! I neste uke, på torsdag, blir det undreskriving av skjøteoverdragelser på Notaria, med banken, advokaten og Ole tilstede.*

Så i dag feirer gutta med å gjøre vårt første innkjøp til huset, -en flunkende ny TV. De har faktisk allerede reist for å hente den hjem. Jada, den er med i budsjettet, og går ikke foran maling, vann strøm, kjøkken og andre nødvendigheter. Det var et tilbud her vi ikke kunne la passere;)

Jeg feirer med å sitte helt i ro og nyyyyyyyte at stressventingen slipper taket i hjerterota.

Dette blir en bra helg!


*Advokaten får fullmakt til å representere meg (Nina) under selve prosessen,  for på torsdag er jeg nemlig på seminar i Benidorm og lærer å spille ukulele!
(Vi har alle vårt å stri med, hehe)


mandag 1. oktober 2018

Penger meg her og der

Reservasjonen er nå utsatt for andre gang.. Vi kunne hatt huset for flere uker siden! -Nei, vi er ikke hundre prosent sikre på det, men alt tyder på det. Og ja, vi venter fortsatt.

Da vi fikk første utsettelse, på kun én uke, nevnte jo banken ordet "Notaria" i samme setningen. Vi skulle dit allerede uka etter. Notaria er det kontoret partene møter på, for å skrive under overdragelser og motta midlertidige skjøter og nøkler.

Men vi hadde jo fått en utsettelse. Så vi torde ikke tro vi hadde fått lånet. Det neste trekket fra banken var så å mase om penger til kontoen. Hva pengene skulle brukes til, var heller vagt. Vi stilte oss uforstående. Skal vi betale avgifter og gebyrer før lånet er innvilget?

Etter litt korrespondanse skrev saksbehandler at vi kunne vente til alt var i orden. Så ble det stille igjen. Så tre uker senere med flere muntlige "no worries" fikk vi endelig en ny mail. Lånesøknaden stanget i  "the department of risk" på hovedkontoret. Hvorfor? De kunne ikke se at vi hadde penger til omkostningene noe sted.. Så vi fikk endelig et oppklaringsmøte i forrige uke.

Pengene til omkostningene kommer via sikkerhet i annenmanns eiendom, og vi ville ikke sette igang denne overføringen før vi visste at alt var i orden. Nå måtte vi det likevel. -Det er i orden, forsikret banksjefen. Så måtte vi skrive under på en saftig gjeldsforsikring med skyhøy premie.

Vi tillot oss å bli litt glade igjen. I det vi reiste oss og skulle gå så la hun til.. "og hvis det ikke går i orden får dere pengene igjen."

Ny uke med venting. Overføringen fra Norge måtte plutselig tinglyses og gikk ikke på en dag, som forespeilet. Med ekstra enda to dager fordi kontoret for tinglysning i borettslag ikke lå i samme by. -Vi rakk med andre ord ingenting før helga heller. Men i dag, for fem minutter tikket det inn en bekreftelse. De norske pengene er på plass, og rett sum er overført på den nye spanske bankkontoen.

Det neste vi skal vente på nå, er intervju og bekreftelse fra gjeldsforsikringen, og tidspunkt for nytt notariamøte. Det må skje denne uka, senest tirsdag neste uke, hvis vi skal ha nøkler i høstferien..

Hva tror du? Det er jo fortsatt lov å håpe.

-Kryss fingre og tær for oss, for vi håper vi kan tro at det løsner her nå.

torsdag 13. september 2018

Venter på at evigheten skal passere

Hold på meg. Jeg går i frø. Det føles som jeg har fått rier i ventemotorikken, og jeg greier nesten ikke å hente meg inn.

Før helga fikk vi en melding fra banken sentralt om at de hadde noe vi måtte signere. Vi sendte email til saksbehandleren vår, og spurte hva det dreier seg om, men fikk ikke svar.

Så da troppet vi opp i banken tirsdag morgen. Vi ble ganske raskt kalt inn til saksbehandleren, satt i ti minutter og så på at hun gravde øynene dypt inn i skjermen, før hun sa: -Dere har fått innvilget lånet 100/100. Et svakt seiersgisp ble kvalt i selvbeherskelsens navn, men ordene kilte godt i magen.

Hun trykket og søkte og kikket noen ganger til, før hun ba oss komme tilbake dagen etter for signeringene.
-Jaja, nå blir det smalhans og gjeld i nye 30 år, poengterer Ole vel ute i bilen. -Kalde føtter? spør jeg. -Neida, jeg bare tenkte på det, smiler han.

Opprømte forlot vi lokalet med denne lovnaden. Men så ble det stille. Utpå dagen ble signeringsavtalen annulert via mail, med et "no worries" det går i orden denne uka. Nå har vi etter flere purringer fått et nytt "no worries" vi skal få komme og signere til neste uke.

Vi har ventet tilsammen fire uker. Det er banken selv som eier eiendommen, som eier meglerfirmaet og i tillegg har tatt og eier beslutningen. Nå føler jeg at de eier meg også. tankene mine, tålmodigheten og selvbeherskelsen. Ole er like sindig. Jeg er ikke laget for å vente, og fantasien spinner vilt avsted med ulike scenarioer. Tryggheten for at vi er garantert et positivt svar svinner med timene vi venter. Til tross for "no worries": I worry!

Worries: -Får vi malt huset før regnperioden setter inn? Får vi i det hele tatt huset? Får vi det i orden på to måneder? Kan vi håpe på at huset er vårt før høstferien i uke 42? Tar det lang tid å få strøm og vann? Virker sluk og ledninger? Har vi fått flyttet til jul? Får vi tak i rimelige og gode flyttefolk? Blir huseier stressa og vil pusse opp imens vi fortsatt bor her? Tar det LANG TID, eller VELDIG LANG TID?

- Før høstferien? Ja, særlig, lo en kollega i dag når jeg ymtet frempå at jeg håpet på det. -Dette er Spania. Det tar en evighet!

Ok. En evighet, faktisk! Evigheten har aldri fristet meg noe særlig.

Neste uke da, får vi tørre å håpe, blir det signering av tilbudet. Vi har begynt å rydde i noen skuffer, og jeg får vel bare prøve å tenke på noe annet. Forslag til avledingsaktiviteter mottas med takk. Håper saksbehandler har noen flere svar til uka.

Men det viktigste: Lånet er i det minste muntlig proklamert innvilget!






tirsdag 21. august 2018

Reservert


I dag har vi fått levert reservasjonen vår på bankeiendommen, og har mottatt bekreftelse på det. Det vil si at vårt tilbud nå er inne til vurdering i banken. Det kan hende vi får raskt svar, men det kan også gå opptil en måned før banken er pliktig til å gi et svar. Vi ble opplyst at vi, ved et eventuelt avslag, får reservasjonsgebyret (3000€) uavkortet tilbakeført til konto.

Tror vi. Vet vi. Har vi fått forsikringer om, muntlig.

Vi har også en uke på oss til å få kalde føtter og trekke tilbudet. Det er nå vi antagelig burde sjekke heftelser i bygget, men i reservasjonskontrakten står det at banken evt. tar slike utgifter på sin kappe, og det håper vi at vi kan stole på. Byggets tilstand.. er litt sjabert, men huset er bygd i 2003, så hvor galt kan det være? Det kan på ingen måte være dårligere enn sveitserhuset vi kjøpte i 1997, bygget i 1929 og ødelagt med husmorvinduer og asbestplater. Så vi går utifra at selve bygningsmassen er Ok.

Vi må sette inn ny AC i tre rom. Kjøkkenet, varmtvannsberedere og diverse annet er fjernet og solgt av enten tidligere eier eller banken, så det fremstår ganske ribbet. Vi har heldigvis en plan for alt dette, og et budsjett som nesten holder mål, men i hvertfall skal få det innflyttingsklart, men bare hvis vi får 100% finansiering. Det er dermed en forutsetning. Så da er det bare å krysse fingrene. Det blir energikrevende å vente!

I natt sov jeg godt i fire timer. Resten av natta stresset jeg med små detaljer som lakk og klor til innbrudd, knuste drømmer og vinduer. Psykisk har jeg flytta inn og er klar til å male. Ole snorker like heftig som før. Han takler usikkerhet veldig mye bedre enn meg.

På skolekontoret lå det en brosjyre fra en norsk-spansk advokat vi antagelig hyrer til å lese kontrakten med oss, hvis dette lander. Kanskje vi tar imot hjelp med å registrere et testamente og en forsikring tilknyttet huset også. Vi får telle knappene og glansbildene og se hva vi kan klare å ordne billigere selv.

Siden vi har reservert er vi ikke så redde for å vise fram prospektet lengre:
http://www.fotocasa.es/Building/Building_Detail.aspx?ai=147376832&opi=11&cu=ES-ES&tti=1

Antagelig virker ikke linken så lenge. Hvis banken stopper annonseringen er det vel et godt tegn?