Vi venter

Alt skulle liksom ordnet seg nå. Etter over to år i uvisse, tok vi avgjørelsen denne våren: -Vi satser fullt på livet her på solkysten. Jobbene fungerer, ungene vil være her, skolen er topp og utsiktene gode. Livet smiler og blunker til oss.

Hva gjør man da? Jo man finner seg et mer egnet sted å bo, legger litt penger i innredning og møbler. Velger å legge huset ut for salg. Nå vil vi melde flytting!

Vi reiser til Norge og finner huset vårt totalt mishandlet. Huset er ikke blitt vasket på et år, det er slitt og nedbrukt. Vi har to uker på oss til å vaske ned, male opp og finne igjen hagen.

For sikkerhets skyld havner guttungen på sykehus med blindtarmbetennelse, sånn midt oppi det hele. Sårstell og flatseng er en dårlig kombinasjon, så mormor og bestefar får sengepasient i stua noen dager. Tusen takk også til venner og familie som stilte opp og tok imot Ylva på overnattinger.

Det blir dyrt i Norge. Med spanske lønninger og etter to års tæring på lagrene er det lite penger i kassa. Vi har bestemt oss for å ikke bruke penger på lagringsplass eller flyttelass. Vi må prøve å få solgt det som er av verdi, slik at vi får dekket opp for møbelkjøp hjemme i Spania.
Vi får solgt mye på garasjesalget, men det ble ikke på langtnær nok kroner. Vi fikk for dårlig tid. Så da ga vi bort mye også, til Blåkors og andre som hjalp til å få jobben unna. Noen verdigjenstander gikk gratis til de som fikk vondt i magen av at vi skulle selge arvede ting. Vi forstår jo det, på et vis. Mye i verden som er viktigere enn penger. Det var ikke så mye det dreide seg om for oss heller. Og megleren sa jo at huset, det selger vi i løpet av noen uker.. Null stress.

Nå skriver vi medio oktober. Det kom ingen bud etter siste visning heller. Huset står usolgt. Nå får vi både spanske og norske regninger i kassa. Snart kommer snøen, og vi har startet fyringen. I neste uke reiser vaktmesterene våre, og vi må finne ny fullmaktshaver på huset. I tilfelle vi får bud. Herregud, vi håper inderlig  vi finner en kjøper snart.

Hva er planen nå da? Spør folk. Flytter dere hjem nå? Det er ikke bare å flytte hjem. Vi har jobbene våre og skolen til ungene våre her. Vi orker ikke tanken på å gi opp dette. Vi er ikke uansvarlige lykkejegere. Det ville vært mer uansvarlig å reise til Norge nå og si opp jobbene vi har fått. Og vi er lykkeligere her.

Skal dere leie ut igjen? Jo, kanskje det.. Men hvem vil leie et hus helt uten innbo, med fare for å måtte flytte igjen fordi det kan bli solgt når som helst? Vi kan ikke trekke huset fra markedet uten å få saftige regninger fra megler, og sannsynligheten for at husprisene faller nå, er tilstede.

Hva gjør dere da? Tar opp lån til løpende utgifter så lenge? Vi får ikke lån med sikkerhet i et hus som ligger ute for salg. Og vi har ingen norsk inntekt å vise til.

Hva vi gjør?

Vi venter.

Noen ønsker nok å kjøpe huset vårt snart. Hvorfor skulle de ikke det? Det er virkelig et godt kjøp, midt i byen. Det er modent for litt oppussing, og trenger et nytt bad. Men det ligger ute 200.000 kr under takst, og hvis det hadde vært strøkent ville det koste en million mer.

Ikke spør oss hvordan det går. Kanskje, akkurat når du spør, så har vi tankene våre et annet sted. Knuten i magen er jo ikke konstant.

Så fort vi har en løsning vi vil dele, så får dere det med dere. Garantert!