Adventstårer

Grantreet i Ikeas juleutstilling er pyntet med røde hjerter og glitrende lys. Hyllene er fulle med kranser og halmbukker. Pakkebånd, nisser på farget gråpapir, nydelige adventsstjerner, julekuler og litt lenger bort står det et vakkert dekket julebord. Et sånt bord som jeg pleide å dekke til juledagsfrokost i gamlehuset. Der hele familien spiste kald ribbe, twist og marsipan. Jeg husker latteren til mamma som har fått servert en dårlig julevits opplest fra Allers julenummer og lillesøster som spiller brettspill med seg selv fordi ingen andre orker enda en runde. 

Ikea Malaga lager juleutstillinger i nordisk stil.
I år blir det Norsk jul i Casa Cardeuelis, Arroyo de la Miel.

Tankene går enda lenger tilbake. Til frostede ruter, en belyst kirkedekorasjon, englehår og bestemors hese stemme som synger "Å reven rasker over isen" jeg husker smaken av hjemmelaget karamellpudding og hvor vondt det gjør å klemme fingeren i nøtteknekkeren. Plutselig står jeg alene på Ikea i Malaga og kjemper mot tårene.

Jeg tenker at her må jeg kjøpe en av hver! Det er halmkranser og halmbukker. Plutselig angrer jeg på at jeg kastet den gamle halmbukken i sommer da vi tømte huset.  Jeg kommer heldigvis til meg selv idet jeg skal til å legge en ny, stygg halmbukk i handlekurven. Jeg har da aldri likt halmbukker, og den jeg hadde var så stygg at jeg ikke kunne få meg til å ta den fram engang de siste julene i Norge. Den var da virkelig ikke verdt å ta vare på!

Julen er på vei hjem. Vårt nye hjem i Malaga

Rådvill står jeg og lurer på om det er best å feire jula i Norge heretter. Tenk om vi kunne samle alle og ha langbord igjen. Sette sammen alle bordene og dekke langbord. Så langt at barnebordet er godt på vei ut i gangen, slik det var da vi var små. Hjemme hos bestemor, med tanter  og onkler, søsken og søskenbarn. 

Vel hjemme, noen hundre euro fattigere, og nå med tørre tårekanaler ser jeg alt litt klarere. Vi er jo ingen storfamilie lenger, så noe langbord ville det ikke blitt i Norge heller. Jeg har søstrene mine i Norge, men de besøkte vi jo i fjor. Bestemor og Bestefar lever bare i minnene våre. Mye med julen lever også best der; Innerst i hjertet. 

Jeg hengte opp adventsstjerna i dag. Den har så mye håp og forventning i seg. Vi får foreldrene mine på besøk i jula. Barnas kjære Mormor og Bestefar skal komme. Og det blir besøk i Sjømannskirken, marsipan, gløgg, pepperkaker og juletre. 

Dette her handler visst ikke om Norge og heller ikke om hjemlengsel, slik jeg trodde på Ikea tidligere i dag. Minner og forventninger stemmer ikke alltid overens uansett hvor man er i verden. Kanskje blir denne jula til og med den jula barna våre vil huske som den aller beste?