På baksiden og rundt Pizarra

Det går sakte fremover der vi snirkler oss på oppover på smale grusveier, i høyden bak Pizarra, et lite tettsted vest for Malaga. Bilen er litt for lav i sessen til enkelte av hullene i veien, og mor har spist for mange kjeks i forhold til gjenstående vannmengde tilgjengelig i flaska. Bilen sliter også litt med varmen og bikker 90 grader flere ganger. -Håper vi ikke får motorstopp her, mumler jeg. Nei det blir kanskje litt trælete svarer Ole.

Vi har bodd i området såpass lenge nå at man skulle tro Malagaregionen var ferdig utforsket. De nærmeste landsbyene er vel besøkt men så har seg seg slik at vi blir også lokket av alle bakveier og fjellskrenter, øgler og insekter. 

En mopedist som kom forbi et sted vi stoppet for å utforske litt, kjørte nesten av veien mens han glante i retningen vi tok bilder. Han forventet kanskje noe uvanlig, kanskje en brann eller en okse, men for oss er det fuglelivet og den nydelige naturen som linsene kappes om. 

Vi elsker rett og slett søndagsturer.

Ingenting gir oss den samme gode stemninga. Når vi er på tur trives vi så godt sammen. Kommunikasjonen og humoren er like vakker som motivene.

Lunsjen er også et høydepunkt på tur. Vi velger oss helst et lite, lokalt sted med dagens meny. - La carta soy yo, sa servitøren i dag. Da vet vi at vi er kommet rett. 

La Guita het restauranten, og maten lå utstilt i en kjøledisk. Så var det bare å peke. Masse, nydelig grillet kjøtt og bakte poteter. Så rimelig at det ikke lønner seg å lage søndagsmiddag hjemme.