Et rikt liv?

Hun hadde alltid fin kjole på den første mai, og hun sang mens hun pyntet bløtkaka. Bestemor gikk aldri i tog eller ropte høyt om arbeidernes kår, men hun laget alltid en festdag for oss i familien på denne datoen.

-Vi må være fine i tøyet sa hun, og gremmes over mine ustrøkne plagg. Det året jeg bodde hos henne strøk hun til min fortvilelse olabuksene mine med skarp press. Det var visstnok noen fine damer som hadde sagt at "snart kan man ikke kan se forskjell på arbeidernes barn og våre." Det provoserte henne veldig. Skulle det liksom være forskjell på folk!?

Bestemor høstet alltid alle de fem eplesortene sine og lagde eplemost på glass. Det var hjemmelaget solbærsyltetøy på brødskiva hele vinteren og tomtebrygg til jul. Bestefar rodde ut og fisket med oss ungene og bestemor lagde fiskekaker av fangsten. Ingenting er så godt som sprøstekt hvitting på brødskiva til kvelds. Og hjemmelaget kirsebærsaft. Brus fikk vi bare på bursdager, og til jul. Og på første mai.

-Har du ikke arbeidsgleden, så synes jeg synd på deg sa bestemor da jeg furtent tok imot kjøkkenhåndkleet. - Du må gjøre så godt du kan med det du har, sa bestemor. Om du ikke har så fint hus, så pass uansett på å holde det reint! 

Verden surrer videre, og mine kjære besteforeldre hviler ut nå. Livet deres var godt, og de manglet ingenting. De støpte grunnmuren på hytta med sand de bærte opp fra stranden, og en dag fikk de oppfylt drømmen om å ta over huset etter mine oldeforeldre, en arbeiderbolig i Krokstadelva. Livet deres var sparsomt men rikt og raust. 

Hos oss var mamma hjemmeværende og pappa var sveiser. Det var juletrefest på Union i Drammen på jobben til bestefar. Vi var med i leikaring og i speideren. Mine første år leide vi en gammel gård med utedo, men siden bodde vi i blokk og rekkehus. Vi var  ikke fattige, men vi var definitivt arbeiderklassen. 

 

Arbeiderklassen. Hva er det? Jo det er de som bygde landet. De som gjorde jobben. De som fortsatt gjør jobben. De som sloss for like vilkår og fikk innvilget åttetimers arbeidsdag og betalt ferie. Fri til å bære sand og bygge grunnmur. Fri til å servere bløtkake til barnebarna.

Som voksne har vi likevel valgt å hoppe av karusellen. Vi sparer ikke i veggene til større hus, bil og hytte. Den biten i det norske livet tar for stor plass, synes vi. 

Men vi takker veldig for vår rike lærdom: Evnen til arbeidsglede og å være lykkelige med lite eiendeler. 

God hviledag folkens. Vi klipper ikke plenen i dag!