Spaniasøndagstur - sånn vi gjør det

Med norske kanelboller på dashbordet, og med det spanskinspirerte krusifikskjedet dinglende fra speilen i frontruta. Turen går på buktende sideveier nordøst for Ronda, i vår gamle, ærverdige Berlingo. 

I kjent søndagsturstil er vi på veien igjen. På vei mot geiteskrenter, huler og geologiske punkt. En roadtrip for rekreasjon og skorpionsafari. For det er det vi helst vil i dag: Finne en skorpion som kan posere litt foran Brages kameralinse.

På første stopp er det satt opp et geologisk severdighetsskilt som forteller om flintsteinforekomster etter fortidsmenneskene. Vi fester blikket på en grotte litt oppe i fjellsiden, og staker ut en kurs. Rett opp, og så til venstre.

Tett inntil olivenlunden, går vi, og snuser inn de Mojitoduftende, forvillede Hierbabuena-plantene i grøftekanten. 

De ti første meterne kjennes blytunge i beina og pusten blir knapp. Det ser litt bratt og langt ut.. Jeg hører ingen klager fra gutta mine.

Over piggtrådgjerdet går det en stige av tynne jernrør. Vaklende og nølende finner jeg balansen. Jeg vet jeg må over om ikke ferden skal ende her for gutta mine. Jeg tar sats og stoler på knea som har kommet styrket ut av sykkeltreningen de siste månedene. Dette gikk jo lett!

Stoltere og tøffere i trynet tar jeg fatt oppturen. Gjennom gule, stikkende kratt, steinsprang og gjeitetråkk klatrer vi en kilometer opp. Etter hvert, etter å ha jaget pulsen og varmet opp beina, går det mye lettere. 

Sola svir mot svette nakker, men beina farer oppover. Vi går forbi saueknokler med gribbene hengene over oss. Så lett og morsomt. Humøret forbedres bratt i takt med utsikten. 

Vel oppe blir det selfies og litt vann, sammen med sauene som også har overlevd turen opp, og samlet seg der fjellskrenten blir rett fjellvegg. 

Beina krangler litt i nedoverbakkene, men det går ganske lett også ned igjen mot bilen. Knea skjelver litt og gjerdestigen hadde blitt litt høyere siden sist, men det klager jeg ikke på. I bilen lukter det av solvarmede kanelsnurrer, som smaker enda litt bedre enn de vi spiste på sofavis i går.

Ferden derifra legges innom byen Setenil, for den byen har vi hittil greid å unngå på søndagstur. Vi tiltrekkes da ikke på turistmagnetismen, sånn til vanlig. Men på det femte året som Andalucianer begynner akkurat sånt å bli litt flaut. Byen er fin. Litt romantisk. Litt høy akustikk i restaurantgata. 

Vi dropper cafebesøk og kjøper istedet noen peanøtter og litt brus på en bensinstasjon på vei ut av byen. Ikke gidder vi Ronda heller.

Det blir bare et stopp til for å snu noen flere steiner, men de ønskede, gulbleke skorpionene uteblir. 

Veien gjennom ville fjellformasjoner lander med et magaplask i golf-riket Benahavis nord for Puerto Banus. Her er pulsen en helt annen enn i fjellet. Motorsyklistene brekker seg forbi gjennom svingene som er fulle av golfballselgere og fete biler. Ole svetter men Bertil Berlingo holder mål og holder sida si. Bare søndagfreden provoseres av den røde Ferrariens dype buldring der den sklir forbi. Jeg tenker på Øystein Sundes herlige rim; "Jeg har ikke Jagguar, men jaggu har jeg bra gitar" Jeg titter ned på joggeskoa mine og tenker at de der, de er jaggu bra de også.

Vel hjemme venter dusj og klesvask. Spaniaferie søndag blir hverdag på et lite øyeblikk. Mette av sol og fulle av frisk pust og felles turglede. 

Iznajar

Ferien nærmer seg slutten, så nå gjøres alt for å gjøre de siste dagene begivenhetsrike. I dag tok Brage og mamma seg en biltur til Iznajar, en praktfull innsjø nordøst for Malaga.

Dette bildet er tatt ved en elv som snirkler seg nedover fra innsjøen. Her var det masse svaler og fiskene vaket både her og der.

Vi hadde flere forfriskende møter med modne fikner på trær langs stien.

Rundt sjøen er det store friområder som egner seg for bading, men vi valgte å gå tur med årvåkne blikk og skarpladd kameralinse. 

Denne planta skyter frø på deg om du kommer borti den. Det visste ikke jeg, så her fikk Brage skremt mamman sin skikkelig. Frøene traff meg midt i fleisen.

Stilig med mørk skog mot lysegrønn sjø!

På turen møtte vi en flokk med rødhøner og noen kaniner, men de fikk vi ikke tatt bilder av siden de var så raske.

Endelig en fisk som holdt seg i ro så jeg fikk tatt et bilde... Fikk den ikke til å vake så veldig, da.

Selfie må til i 2015.

Istan

Tirsdag er vaskedame-dag noe som gjerne resulterer i en formiddagsutflukt eller noe. Det er en fin ting, så kommer ungene seg ut litt, sammen. Ole har ikke ferie, så i dag ble det bare meg og ungene.

Turen gikk til fjellene bak Marbella og en liten fjellandsby som heter Istán. Rett sør for byen ligger et knøttlite kapell, og vi tok trappene opp for å se.

På veien hjem stakk vi nedom en delikatesseforretning i Fuengirola for litt god olje, rødvinsmarmelade, villsvinpaté med sopp og 200g bellotaskinke. 

Strålende vær, fornøyd matriark og blide unger. Jædda!

Sierra Blanca, Ojen. Refugio de Juanar

Deler av området rundt Refugio de Juanar er dekket med ragende, gammel furuskog (Pina)

- Om du kanskje etter noen år i sørspania savner norsk fuglekvitter, skogslandskap og skarp vårluft? Har du i tillegg noen timer til overs en blank dag, og det i tillegg er februar eller mars? Liker du gåturer, friluftsliv, mountainbikes, flotte utsiktspunkt og/eller vill og vakker natur?

Monte Blanco er toppen til venstre i dette bildet

Det er bare 20 minutter med bil fra Marbella, nordover gjennom Ojen. Følg skilt-ene mot skogshotellet Refugio de Juanar, men ta til venstre når du er nesten fremme. Her er det noen parkeringsplasser til dere som vil kjøre helt frem til nasjonalparken. 

De siste meterene ut mot
utsiktspunktet Puerta de Marbella

- Så da er det bare å sjekke joggeskofestet og legge vannflaska i sekken. Her er det gåstier til toppen av fjellet Sierra Blanca, 

fra Ojen til Istan (ca. 5 timers gåtur..) og til flere utsiktsplasser.

OK, ta med litt mat også da.

Kartet over gir et godt  overblikk. Det har jeg lånt fra nettstedet http://www.wikirutas.es/

Oliven

Brage og jeg valgte bare en kortere rute på ca. 3km i dag fordi det var alt jeg kunne greie i dag med mine for tiden tette lunger og rallende hostekuler. Vi gikk opp og ut til utsiktspunktet Puerta de Marbella. På vår vei møtte vi kjøttmeis, hakkespett, bokfink og en liten svartrødstjert, tyskere, spanjoler, engelskmenn og finner. 

Betatt av utsikten skyter vi løs med kameraene våre. Her er det Brage som sikter godt.

Og utsikten er det ikke noe å utsette på! Byen som skimtes nede ved havet er Marbella

Dette utsiktspunktet heter Mirador del Macho Montes, og der står det
en flott staue av en geit som skuer utover havet.

Nydelig

 God tur!

Ny rundtur med bil: Almogia, forbi El Torcal, Abdalajis til El Chorro sjøene

På landeveien igjen <3

Plaget med øreverk, full av smertestillende og skikkelig suttresur sitter fru Simarud i et hjørne. For trøtt til å   sove.. Men fortsatt rastløs. Ja, jeg innrømmer å ikke være verdens letteste når jeg er sjuk.  Herr Simarud, den barmhjertige og tålmodige geleider sin motvillige sønn og sin halvt neddopede kone inn i bilen for en rundtur. Om ikke annet så orker vi jo en biltur! Det er jo noen veier vi ikke har kjørt enda.

Brage på utsiktspost

Lyktene og sitteplassene har alle kommunevåpnene i
Malagaprovinsen, sirlig malt på keramiske fliser.  

Landeveien er svingete og spennende, Bare å være ute på tur hever humøret betraktelig. Ja, og formen blir faktisk bedre.







Ved Almogia, noken liten hvit fjellandsby, er det laget et utsiktspunkt for turister. Her tar vi første stopp. Varmen slår imot oss utenfor bilen. 41 grader og vind. Vannvittig følelse!

Sitteplass med kommuneskjold

Vi finner vårt skjold: Benalmádena!

Ferden går så videre nordover, vest for El Torcal. Vi skimter de spesielle fjellformasjonene i det fjerne. Brage har vært der før med skolen og vil gjerne reise dit igjen, men det må bli en annen dag. En dag muttern ikke er sjuk så hun orker å gå litt. Dessuten trenger vi vel gode sko, litt lavere dagtemperatur, og større vannlager for å gå i fjellet.

El Torcal sett fra en landevei i nordvest

Og så skjer det igjen! Det kommer en rovfugl flygende. Da stopper verden opp. Gutta bykser ut av bilen for å peke, speide og lure. "Er det en slik .............. en, -eller en sånn som.......... Se den har større vingespenn, er lysere på magen.. Jammen er ikke den brun? Nei jeg tror heller det er en .............. osv. Mor blir sittende i bilen, hvor det er aircondition. Morsommere å se på gutta enn fuglene, egentlig :)

Fugletittere i fri utfoldelse. På denne strekningen kan de melde om å ha sett en Slangeørn,
En flokk med falkefugler, høyst sannsynlig Aftenfalk, Flere Bietere, og en Hærfugl.

Mor fotograferer gjerne gamle ruiner og kirkebygg.. Er ikke denne fiiiiin?

Og Geiter. Geiter er kule. Men jeg synes kanskje disse burde få en større innhegning.

Over toppen , etter en nydelig lunsjpause i Abdalajis, kommer vi til ett av Andalucias flotteste innlandsnaturområder. El Chorro. Her er det fantastisk natur, og tilrettelagt for fjellklatrere, camping og padling. Området har skog, fjell og fire glitrende sjøgrønne innsjøer. 

Vakre El Chorro

Her har vi vært før på gjennomreise, og vi bestemmer at vi vil reise tilbake en helg for å leie kano og bade. Dette er det flere norske som har gjort før oss, og kost seg veldig. Men da må vi jo ha med oss Ylva også. Og kanskje noen venner? Tenker hotell er best for vår del, forresten. Det er så mange rare insekter her i Spania, så telt er på en måte litt uaktuelt... Vi er litt pysete sånn, egentlig.

Enda et nydelig utsnitt med El Chorro natur.

Ville vesten, sør i Spania. Det er spilt inn endel vesternfilmer i Andalucia,
(bl.a. Den gode, den onde og den grusomme)
Det finnes et museum i Malagaprovinsen et sted, der kulissene fortsatt er å finne. 

Der ja.. pekegutten peker.

og vi går ned til vannkanten for å vasse litt.  

Så kjører vi hjemover. Fruen er noen piller fattigere, men gladere, og noen opplevelser rikere. Området har hatt opp imot 45 varmegrader denne lørdagen, i herlige Sørspania <3

Så til slutt et bevis på at den
 øreverkbefengte bloggeren
også  var med på tur.
 Det blir liksom ikke så mange
bildene av fotografen :)