Men så er det pengene da.Vi forsøker å bruke minst mulig om dagen. Telefonsalg var ikke helt greia for Ole heller, og det ble for lite penger i det. Han har derfor også takket for seg i Megafon. Så nå er vi to hjemmeværende frustrerte frø på solkysten. Neida, vi er ikke så frustrerte. Vi har flere muligheter, og Ole har flere snører ute. Jeg tenker at jeg helst vil studere. Kanskje ta noen journalistikk vekttall fra i januar. Det er billigere å studere over nett og bo her, enn å bo i Norge med unger og studere. Journalistikk kan gi meg inngang til stillinger innen marked og kommunikasjon som ikke er så direkte salgsrettet. Jeg vil ikke tilbake til salg. Hvis vi ikke velger å starte en egen virksomhet. Da stiller det seg litt annerledes. I aller verste fall, får vi laaaaaang ferie, og flytter hjem til sommeren. Men det er det ingen av oss som har lyst til. Det blir bare en mellomlanding i tilfelle. Vi vil være her!
Legger ved et bilde fra her jeg sitter og skriver. Nydelig utsikt! Sånn har jeg det:
Spanskestua mi. Spanske farger og lokale, søte clementiner på bordet. Panoramautsikt over havet. |
Nå tenker jeg at jeg rusler ned på Arroyo og ser hva de har for noe godt eller fint på markedet i dag. En ny neglelakk eller en brødkurv? Det er jo råbillig her, så man kan jo ikke være fanatisk sparsom heller:)
Også har jo Lilleylv snart bursdag. Jeg må finne noe til henne også:)
Señora Simarud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar