Ronda

Ronda - sett fra turistkortsiden.

Utflukten første helga i mai, gikk til Ronda! Vi kostet avsted på svingete veier mens morgenduggen fortsatt lå tungt i veikanten. Familien Souza var ikke ferdige med å gni sine søndagstrøtte øyne da vi dro, så vi avtalte å møtes der oppe. Ja, vi får vel ikke skryte på oss at alle var like våkne av våre heller. Noen småsure kommentarer får man av sine egne poder også, når søndagene starter med vekkeprosedyre. Vi får satse på at de takker oss litt uti livet engang, for alt de får oppleve, som må stå opp om morgenen!


Vi startet med å kikke litt på byen. Små, koselige torv. Masse folk, stengte butikker. Turistsjappene var åpne da, og caféene. Byen var fin, og så ut til å ha alle de "nødvendige" butikkene. Samme konklusjon som alltid i bymiljøer: Ylva og mor vil tilbake når en dag er åpent, Brage stønner, og skjønner ikke vitsen. Ole er diplomat.

Veldig idyllisk - men ikke spis her.

Morsomme gavebutikker 

Vi tom en minilunsj på en hengende café under brua, mens vi ventet på Souzas. Fantastisk beliggende under byens kjente landemerke, høybrua, men ingen var særlig imponerte, hverken av servicen, maten eller betjeningen. De hadde stengt av halve området, og vi ble henvist til sitteplasser fulle av vann, eller på en murkant. Sure kelnere og laaaaaaaaaaang ventetid. Så andre besøkende: Ikke la dere forføre av beliggenheten.

Og SÅ begynte eventyret. Vi vandret avsted for å geocache. For et fantastisk sted! For en natur! Jeg lar bildene fortelle historien videre:)

Geocaching leder oss ofte litt utenom turiststrømmen. Også i dag. Her letes det i tufser og kratt! (Cach 1 er i dette bildet)

Murvandring. Trappae og stier.

Klatremus (Christer), med far søster og venninne

Nydelig natur

Vakre mennesker foran og bak, i vakker by - både foran og bak den også!

Søte jenter på kanten, der det også satt en edderkopp og dinglet med beina. To sekunder senere ble den oppdaget..

Vi gikk en tur i stiene på nedsiden av brua. Her var det mange usikrede stup. Dette hadde ikke vært lov for turister i Norge!

Vi måtte gå tur skikkelig langt ut på bondelandet for cach nr. 2. Der fikk vi se frosker, hester .. Og en orm!

Velger å ta med et bilde av et esel.. som helst ikke ville bli sett?

Her har vi endelig funnet "skatten" Jammen var det en god tur å gå. Men hvem får så fine bilder av seg selv med HELE Ronda-kanten i bakgrunnen? Det er ofte slik at cachene er gjemt steder som man ikke opplagt får oppleve ellers.

På hjemturen stakk vi innom en slags "veikro" for Menu del dia. Her var det ingen meny,  men hvem trenger det? 5-stjernes matopplevelse for 8 personer. Forrett - hovedrett og dessert. Kan anbefales! Stikk innom en lokal vei-cafe. Det er alltid noen, litt utenfor byene langs veien. (Hvis du tør da)

mmmmm

På hjemturen valgte vi en landevei.. En fantastisk hølete grusvei. Vi trodde vi hadde mistet veien, og da var veimerkingen på nivå med løypemerkinga på Rongkollen. Trepiler..

 Vi kom oss hjem tilslutt. Slitne og fulle av inntrykk. Takk for turen, fiiiiine gjengen!