Fredagsgodteri: Havrekake med banan, eple stevia og Valnøtter.. med en skje sukkerfri appelsinmarmelade.
I riktig gamledager, det må ha vært da jeg var sånn rundt 12 år, startet jeg min aller første slankekur. Jeg var førstemann i klassen som fikk former, og hadde hørt om at hvis jeg bare spiste ananas, ville jeg gå ned fem til ti kilo på en uke. Jeg holdt i to dager før jeg brakk meg bare av lukta. Jeg er fremdeles ikke blitt glad i ananas igjen.
På den tida oppdaget jeg også de aller første sukkerfrie produktene. Noen sa de var giftige, og at bare de som var diabetikere skulle bruke dem. Jeg tenkte at hvis man kunne bli tynn, var det verdt risikoen. Min første Cola Light smakte..tja. Hva skal jeg sammenligne med? Noen som husker overgangen til lettbrus på 80tallet? Det smakte virkelig ille.
Neste greie var ris. Jeg var fjorten og hadde fått min første kjæreste. Han hadde sagt at han ikke kunne være sammen med meg lenger fordi vennene hans syntes jeg var for tjukk. Ris hver dag isteden for poteter. Salat. Tynne brødskiver. Bare en eller to. Jeg danset til Mainiac så svetten spruta.. Byttet ut pølser med røkt kolje. Resultatet var at jeg gikk ned noen kilo for første gang.
Noen år seinere hadde jeg blitt reellt tjukk. Jeg gikk forbi Bergs Bakeri på vei til gymnaset, og hadde fått smaken på Berlinerbollene.. Men vaniljekrem eller bringebær. Min (nye) kjæreste hadde lik joggedress som meg, men jeg kan ikke huske vi noengang jogget. Jeg gikk opp fra 65 - 88 kg på ett år. Kuren ble mer Mainiac dansing, Så stabiliserte meg noen år på 75 kg. Noen år.
Ny lankekur annenhvert år ble til ny slankekur hvert år. Jeg har prøvd alt. Jogging, aerobic, step og spinning. Rensekurer med tre dagersopphold på do med mykt papir, ukeblader og musikk. Jeg var innom alle treningssenterne etter tur. Zumba har vært en tilbakevendende slager. Måltidsbarer og miniporsjoner et must.
Jeg levde på Cambridgedietten et halvt år en gang og gikk ned 26 kg. Da spiste bare litt kylling hver sjuende uke. Jeg har suuuug etter pulverkursmaken fremdeles. Hvor deilig blir ikke måltidserstatninger når det er det eneste du får? Og den skinnfrie kyllingen? Nydelig! Denne kuren endte nede i 68 kg. Da vekta tippa magisk grense 74 kg. på vei opp igjen, la jeg meg på et mørkt rom og ville ikke ut annet enn når jeg skulle på jobb. Heldigvis gikk det over.
Jeg elsker cottagecheese og salat etter Grethe Roede hjalp meg en vår. Roedekonsulenten var sjokkert over forbrenningen min. Jeg måtte spise under 1100kcal om dagen for å gå ned noe som helst. Jeg gikk selvsagt opp igjen.
Highfat lowcarb smakte godt en liten stund. Så måtte jeg kutte fettet fordi det ble vemmelig. Jeg kan velge å bare spise kjøtt og lavkarboprodukter med glede, for det smaker deilig og man holder seg så god og mett. Men hodepinen? uutholdelig.
Så nå lever jeg på Ninakur, med godkjent svak fredag inniblant. Kostholdet er sammensatt av alt jeg har lært, og det er faktisk variert og beinsunt. Etter flere år med Ninakur, Friskis og Svettis trening og sykling ble jeg igjen ganske tynn og det holdt i flere år. Jeg gikk vel ned fra 122kg til 70kg! (Dette er det kostholdet jeg fremdeles velger de fleste dagene). Den gangen hadde jeg tatt tida til hjelp. Muskelmassen ble større. Ja, det hjelper litt på forbrenningen, men øker sulten også. Man blir aldri ferdig. Fedmeproblemer går aldri over. Det er en evig kamp.
Trening øker sulten. jogging dreper knea. Jeg levde på smertestillende for å gjennomføre jogging her i fjor sommer. Det gikk fint til ferien var over og jeg måtte fungere i tillegg. Nå har jeg heldigvis fått meg ny sykkel.
Jeg har ikke lenger noen ambisjoner om å bli tynn. Det går ikke. Kroppen min vil ikke være det. Jeg vil være frisk, og gjør derfor gode valg for meg selv. Men skippertakene er nødvendige, og vil alltid være det for meg. Jeg er alt for sulten for min lave forbrenning, og ettersom knærne setter stopper for all annen trening enn sykling, så er det bare sånn det er. En hverdag som holder vekta nede stabilt er ikke gjennomførbart.
Badevekt er for meg meningsløst.. Det er ikke bra for psyken. Lever man etter den, kan 200g. vektoppgang knuse selvtillitten og ødelegge en hel dag. Jeg kan kjenne om buksa strammer eller blir slakkere, og det er nok for meg.
Rikshospitalet forsker for tiden på forbrenning før og etter slankekurer. Resultatene er ikke oppløftende. for en deltager gikk metabolismen så kraftig ned at han forbrenner 500kcal mindre om dagen etter en 4 ukers pulverkur. Jeg tror jeg er et enda værre skrekkeksempel på hvor ille det kan gå.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med å fortelle alt dette. Det startet med litt galgenhumor rundt at jeg faktisk elsker å kose meg med en fredagskake som er sunnere enn de fleste folks frokostmusli, og tankene rundt hvordan jeg har lært å elske alternativ mat. Men også det at de fleste som ser ei "stor" dame (på hundre kilo,faktisk) tenker at det er snakk om overspising. Om unnskyldninger og dårlig karakter. Nei, det handler ikke alltid om det.
Konklusjon? Nei. I dagens kroppsfikserte hverdag så hver så snill: Ser du ei jente i puberteten som er sunn og flott men tenker hun må slanke seg, fordi genene hennes er kvinneligere enn venninnenes. Fortell henne at hun er vakker!
Jeg vet nå at jeg var det.
Min diett:
(om noen skulle være interessert)
Jeg spiser et knekkebrød til en 200kcal ernæringsmiks til frokost, en liten porsjon salat eller varmlunsj med minst mulig karber eller to knekkebrød til lunsj, en porsjon middag uten poteter, pasta fett eller saus og en sukker- og fettfri yoghurt med noen frø i til kvelds. Hvis jeg greier dette hele uka, kan jeg ta litt vin eller nyte et bedre måltid (Kanskje en brødskive) eller pittelitt dessert i helga. Dette kostholdet holder vekten stabil. Jeg går ikke ned et gram. Da må jeg kutte mer og trene 2-3 ganger bakkesykling i uka. Spiser jeg litt mer, går jeg oppover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar