Fytti Fly

- Jeg er såå sliten, Mamma, så du får hente kofferten, du. Jeg orker ikke. Jeg vet ikke hvordan den ser ut engang.. Brage er blass i blikket. Dødssliten. Han går likevel til bagasjebåndet og gjør gutteplikta si. Flinkeste Basse.

Verdens verste flytur? Nei, kanskje ikke. To faktorer uteble: ingen nøttealergikere og ingen som spydde. Det var da noe. Også styrta vi jo ikke. 

Let it go, let it go.. Prinsessemusikken bak oss gikk i loop. I fire timer sparket den lille jenta med brillene taktfast i seteryggen til Brage. Bak oss satt en familie med to barn i 4-5års alderen. Ved siden over midtganger tre mindre barn, tremåneders årsunge og en toåring. 

Stille sutring, klaging, løping, synging. Strigråt. Hyl. Skarpe hyl. Ulegråt. Mating, pupping. Bleieskift. 

Ungene var ikke så værst egentlig. Jeg liker unger, har reist med unger selv. Føler med foreldrene. 

Mannen ved siden av meg derimot. Klam, sur ånde. Svensk aksent og golfsveis. -Faens jævlar! Om man inte kunde ha ungjævelfria flygplan! Sier han. Gutten på rundt fire ville forbi serveringsvogna. - Pappaaa jeg MÅ på do, hikstet han og trengte seg forbi. Golfsvensken fikk ølen i fanget og skrek ut. Jeg håper inderlig ingen trodde han var min mann. Jeg fikler fortvilet med luftdysa over meg, men greier ikke å få nok luft. 

Let it go, let it go! - Dette må være ny rekord i dårlig service, brummes det noen rader foran oss. Flere øltørste golfere over sin beste alder. Uten av stand til å hente fram det beste i seg når serveringen hindres av små bein med maur i. De bestiller flere flasker. Går etter serveringsvogna og klager. 

Albuene blir breiere ved siden av meg. Han dytter seg bedre plass. Huden er grå og deigete. Han forsøker å være blid mot en av ungene nå. Sleskete halvfull, falskt flir. Uberegnelig. Han prøver å høste forståelse nå, og vender seg mot meg. ---Jag er glad den tiden der med unger er over, forsøker han. Jeg prøver å tine, men er isfront. Inne i meg sier jeg det jeg burde sagt høyt:- Jeg skulle ønske det fantes fyllesvinfrie fly, jeg. 

Det ble fire lange timer hjem til Malaga i dag. Jeg er muligens enig i at man ikke bør skifte bleier inne i kabinen og at barn også kan bruke øreklokker,  men jeg velger vel ungene framfor golfegutta uansett. Any day. De bråker ikke SÅ mye mindre.

Kjoscrewet gjorde en god jobb i dag. Alt var i rute, og tålmodigheten til de ansatte var imponerende.