Man kjenner aldri dagen før den rinner, sies det.
-Der satt det ei geit, sa Ole.
-Ei geit? Hvor da? spurte jeg og stanset sykkelen. Hvor i all verden ser du den hen? Det er da aldri bare én geit?
Den brunsorte, forkomne skapningen satt nedimellom steinrøysa. Med et likegyldig, trøtt blikk observerte den at vi nærmet oss, uten å vise tegn til redsel eller fluktplaner. Den forsøkte ikke engang å reise seg.
Det var ikke lett å finne ut hva som var feil. Først turte vi ikke å røre den. Så gav vi den av vannet vårt, og den viste seg å være veldig tørst. Ole laget en vannskål ut av en plastflaske og det som kanskje ikke var en geit, men kanskje heller en sau, drakk halvannen liter før den sluttet å supe.
Sauen kviknet litt til, og vi bestemte oss for å prøve å lirke den løs. Etter redselen for å ta i dyret hadde roet seg litt, tok Ole et godt tak rundt brystet under forbeina og lempet samtidig som jeg lirket fram den forvridde foten. Snart var hun fri fra røysa og diarédammen hun hadde laget under seg.
Fortsatt ville hun ingensteder, og forsøkte ikke å reise seg. Pusten gikk raskt og hun hadde tydelige smerter.
Vi forsøkte så å ringe diverse rescue-nummer vi fant på nettet, og vi forsøkte å ringe politiet uten hell. Enten fikk vi ikke tak i noen engelsttalende eller vi fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe.
På den andre siden an elva var det en mann som badet med hundene sine. Han sa han skulle ringe, men plutselig var han vekk.
Heldigvis hadde vi fått tak i noen dyrevenner som driver et Dog Rescue senter i Torremolinos, og som kunne fortelle at de var underveis for å se på dyret.
Det begynte nå å demre for oss at vi faktisk var midt oppe i en enda mer fortvilt situasjon.
Etter vi fikk sauen opp fra ura, kom det nemlig til syne en ganske så stor mage, og det rørte seg der inne!
Sauen pustet raskt og viste tenner. Jeg telte sammentrekningene hennes. Tolv rier og et minutts pause.. Igjen og igjen.
Hun føder! Herregud vi må få tak i noen!
Der satt jeg da. Med hjelmen på. I sammen med en fødende, skadet geit.. Jeg mener sau.. og telte rier. Jeg forsøkte å hente litt gress og bambusblader, og forberedte meg psykisk på å kanskje måtte hjelpe til om noe skulle ploppe ut.
Jeg følte meg så fantastisk hjelpesløs.
-Vår Herre kunne kanskje sendt noen andre, snart eller? -Noen som ser forskjell på geit og sau for eksempel. -Noen som kan nok spansk til å forklare situasjonen over telefon!
Ole kastet seg på sykkelen for å leite etter denne "noen". Etter et stykke hørte han sauebjeller, og fulgte lyden fram til en flokk på ca 250 dyr, og fikk kontakt med gjeterne. Ole viste frem bilder og gestikulerte. Joda, dette kunne nok være deres sau. Den ene gjeteren skulle komme bort og se.
Etter enda en halvtime dukket mannen opp.
-Den er gravid, sa jeg. -Nei, sa han og løftet den opp etter ryggskinnet, og forsøkte å få sauen til å stå.
Det plasket ut en brun dam med slim og ut stakk det to små sauebein.
Jo, den er visst gravid, sa mannen, og dro den enda et stykke ut på plassen. Den greide fortsatt ikke å stå. Mannen gikk for å hente hjelp. Vi må ha en bil, sa han, og takket oss for hjelpen.
Vi stod der til han kom tilbake. Han hadde fått noen til å hente en bil. Vi viste han hvor hun hadde sittet, og han mente hun måtte ha vært der siden i går.
Det føltes kleint å bli stående der og glo, så vi måtte vel sykle videre..
Uten oss ville hun ikke blitt funnet i tide. Uten vann eller hjelp hadde hun nok dødd der ute med lammet sitt. Vi vil aldri få vite om dette gikk bra, men vi gjorde så godt vi kunne.
Sykle får vi gjøre i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar