Nede i den tomme kaffekoppen min er det masse spennende å spå for året. I Oles kopp er det tomt. Han droppet melka, og har dermed tilsynelatende ingen framtid. Jeg peker ut en bever og en elg, sjø, fjell og mange underlige former som kan være hva som helst. -Den beveren kan også være en jævlig feit katte, sier Ole. Men med husets nyervervede astma blir det nok ingen kattepus i år heller, samma hva kaffeflekkene måtte antyde.
Jeg leiter aktivt etter en sykkellignende flekk eller noe som annet som kan love slanke linjer og treningsglede. Viljen, i seg sjøl, til å spå på meg et sprekt nyttår er det eneste jeg finner. Og et surfebrett. -Ja særlig!
Morgensola som lovet bikiniføre på takterrassen vår har startet krangelen med skyene, men det er fortsatt varmt nok til å ta ut strikketøyet. Ole følger etter opp på taket med julegaveboka si og gjenforteller bruddstykker fra Bjørn Kjos' liv og eventyr.
- Med litt teft, et kreativt sinn og masse flaks kan kanskje vi også lykkes med noe stort en gang, fantaserer jeg. Men det er ikke så farlig med det egentlig. Jeg håper økonomien kan ta seg opp litt da. Og at konfirmanften vår blir fornøyd i mars. Og at helsa holder mål.
Jeg strikker Mariusmønster og teller masker. To hvite, en grå, tre hvite.. Som dager og drops. Mørke, lyse, søte og salte.
Ispedd litt frisk luft, god mat, vin og en dæsj kjærlighet tenker jeg 2016 blir et brukbart år. Det var et kaffehjerte nede i koppen. Det er jeg helt sikker på.
Godt nyttår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar