Til konfirmanten

Kjære stjerna vår.

Det er stjerneklart i kveld.

Den blåsorte papphimmelen har milliarder av små lysende hull. Hull fylt med blennende sterkt lys. Som tusen milliarder kikkehul inn i evigheten.

Slik jeg ser det, kan det godt være akkurat sånn det er. Den store sannheten kan være evig langt fra alt vi forstår og har bevis for.

Jeg forstår ikke stjernehimmelen, hvilke stjerner jeg ser, hva de heter eller hva de er laget av. Hvis jeg ser lenge på dem, kjenner jeg kanskje igjen Karlsvogva og Orions belte.

Den tiden jeg var fylt med barndommens mektige nysgjerrighet og uforbeholdne lengsel etter å oppleve livet, var jeg opptatt av stjernene. Jeg ville se inn i fremtiden, tyde stjerner og fantasere frem alle hemmelighetene som lå gjemt i den store, ukjente fremtida mi..

Om jeg kjente stikk av mørkredsel, om jakka var litt for tynn og kilometerne hjem var lange, telte jeg stjerner som skinte ned på meg og tenkte at bak alle disse milliardene med kikkehull satt det noen som passet på meg.

Se på stjernene, Ylva. Glødende illkuler, soler og planeter. De er beviset på at vi ingenting veit og ingenting kan kontrollere. De er også beviset på at vi er en del av et stort mirakel.

Ylva. Framtida di er sikkert full av mirakler. Ett av de store miraklene som lå der i framtida mi, det var du.

I 2001 bar vi hjem en vakker, velskapt jentunge med et alvorlig blikk som så tvers igjennom oss. En 3180 gram og 46cm kort babyjente som for oss var vakrere og mer verdt mer enn alle verdens stjerner.

Og du er en stjerne. Jeg vet ikke om du kommer til å skrive så mange autografer, men du har en stor fanklubb allerede.

Ikke sjelden får jeg flotte komplimenter om deg fra lærerne dine, våre venner og foreldrene til dine venner.

Noen ungdommer, slik som deg, bare har det i seg. De gir rom for folk som står utenfor. Skaper varme og glød i miljøet sitt. Viser vei for andre. Er inkluderende, og oppriktig glad i folka rundt seg.

Du er fortsatt veldig ung Ylva. Du har sikkert tusen drømmer og spørsmål i hjertet ditt. Spørsmål du kan fundere på og svar du kan lengte etter under din stjernehimmel.

Det er så mye å leve for. Så mange valg som skal tas. Så mange uopplevde gleder og sorger som ligger og venter på deg. Noen tak blir tøffe. Ingen går gjennom livet uten å se en stjerne eller to falle.

Ylva, du  har lært oss utrolig mye.

(Hun er snart ferdig med å oppdra oss)

Snusfornuftig, med stor sans for rettferdighet og ingen engstelse for å ta plass, har du aldri latt deg diktere av noen av oss.

Ylva har lært oss at:

-Juleserier blir aldri for barnslige.
-Alle kan tilgis og få en ny sjanse, også Justin Bieber
- at "body mist" ikke betyr kroppståke, men er noe bra og viktig for hygienen.
-Hvordan vi skal posere for Selfies, bruke snapchat, og vi får stadig vite alt vi ikke kan si og gjøre fordi vi er for gamle
-at popkorn og is kurerer alle sorger
-at babyer godt kan adopteres fra Kina, helst i 17årsalderen og ferdig oppdratt, sånn hvis vi ønsker oss barnebarn.
- og at når hun flytter ut, og vi fortsatt har behov for å øse ut litt omsorg, så kan vi kjøpe oss en katt.
- Venninner skal være med overalt, sove over og være tilstede gjennom skype til alle døgnets tider.
- Det er greit å være pysjjente hele dagen en søndag innimellom.
Ylva er også et Luksusdyr, med hang til spahoteller og hvite BMWer..

Du har din egen , litt naive og veldig sjarmerende virkelighetsoppfatning, som du kjemper for med nebb og klør, selv om vi av og til må le og erte deg litt.

.. "Hver gang jeg ser stjernehimmelen. Tenker jeg på hvem som skapte den. Han har så mye å tenke på, men han glemmer aldri meg"

Refrenget sang du for oss da du var liten. Jeg har aldri forstått Gud helt, men gjennom deg kunne jeg se han litt klarere.

Du var og er en freidig og flott jentunge med gnistrende stort til tider rødt, gult og krøllete hår. En fargeklatt og gledesspreder. Med et alvorlig og direkte, grønt blikk og et glødende engasjement i alt du gjør.

Det finnes en stjerne på himmelen for alle som lever, har levd og vil leve, ble jeg fortalt da jeg var liten. Livene våre er kun korte sekunder sammenlignet med universets alder. Men for oss er de sekundene selve livet og vår egen lille evighet.

Kjære Ylvami. Ha mot til å leve fullt ut. Mot til å leve som du vil, til å si JA og mot til å si NEI. Ha mot til å bry deg.

Ha mot til å være deg, Ylva. Da går det godt med deg i livet, det er jeg sikker på:)

Mamma