Min vegg

Det er en vegg innerst i min verden som holder livet oppreist. En vegg av varierte materialer. Noen svake og bristende. Noen stolte, seige og sterke. Et mykt punkt å stryke på. En sylskarp egg.

I Nettenes mørke er det lett å glippe. Skli på en morken planke,  snuble i et mykt minne. En murstein i veggen er hard og kald. En avgrunn av gjørme eg må falle uti. Skrubbsårene svir og jeg fryser til is.

Under morgenens lyse solstråler smelter isen vekk, så jeg får se hvor vakker veggen er. Fargerik. Minnerik. Stolt og sterk. Skyggene i veggen fremhever kontrastene, og gjør fargespekteret tydeligere. Svik blir møtt med overbærenhet. Savn blir til gode minner, og jeg ser den vakre, irrgrønne mosen på den råtne planken.

Veggen må noen ganger repareres og om noe raser sammen, har jeg rikelig med sement. Den nye kjølige overflaten er staut og holder alle nyansene i sjakk. Da kjenner du meg ikke lenger. Da kjenner jeg heller ingenting.

I dag er det gjen fargespillenes dag. En skjør, kjent stemme synger hurra for deg i ørene mine. Jeg føler lykke gjennom tårene og oppdager nye spirer i veggen. Møter du meg i dag får du se smilet mitt igjen.

WALLS, Susanne Sundfør <3