Stille

Det er tomt og stille i  huset.
Panikken kom tilbake, og feide beina under meg, så jeg greide ikke prestere på jobb.

Nå er jeg alene i leiligheten. Barna er på skolen. Ole er på Megafon. Jeg tror det er salgsmiljøet som trigger angsten min. Jeg har jo vært så stødig og trygg så lenge nå. Trodde jeg var kurert.
Hva som skjer videre nå, vet jeg ikke. Jeg vet bare at å selge annonser, det får jeg ikke til akkurat nå.
Det eneste jeg virkelig veit jeg kan. Den lammende utilstrekkelighetsfølelsen er tilbake. Den som gjorde at jeg sa opp på Ringerikes Blad. Snille Ole min sier det ikke gjør noe. At vi kan greie oss på en inntekt, og/eller kanskje jeg finner meg noe annet å gjøre? Jeg skal gi meg selv en ukes tenketid og pusterom. Snakke med sjefen min. Se etter stillingsannonser. Kanskje studere noe? Spansk? Skrivekurs? Det er viktig å fokusere på mulighetene, selv om denne kamelen her er stor. Tenk om dette gjør at vi må flytte hjem etter et år? Barna mine elsker dette stedet her, og ble redde og lei seg når jeg sa jeg ikke fikk til jobben min. Men vi skal prøve å greie oss likevel! Det må jo gå på et eller annet vis? Kanskje de trenger litt hjelp på skolen. Kanskje i Sjømannskirka? Kanskje Sektor Alarm. Det er dårlig betalt der, men da bidrar jeg ihvertfall til husleia. Kanskje jeg får prøve meg igjen på Megafon seinere. Det kan også hende at yrkesretningen Salg er over for min del.

Nei nå får jeg forsøke å fokusere på ting jeg kan og vil. Det som gjør meg glad.
Familien min! Kanskje også musikk og tegning. Matlaging. Trim?

Allerførst skal jeg VASKE! Vaskekost og såpevann er god kur for såre hjerter.
Ikke bekymre dere for meg. Ukrutt forgår ikke så lett.

Og i dag har vi bryllupsdag (nr.14!) Så vi skal ut å spise i efta.
Det blir kos, da:)

Nina