Voffse

Plutselig en dag, hadde vi fått oss hund. Eller det vil si, det var en hund som mente den hadde fått seg oss. Familien anti-hund ble kraftig stalket av et vanvittig søtt gult bustehue. Hunden, som vi tror var en jente, var tydelig godt oppdratt, forferdelig selskapssyk og SULTEN! Etter det hadde gått noen timer, falt mor for fristelsen og foret dyret. Fem pølser gikk ned på fem sekunder. Vi satte ut litt vann og smekket døra for natten. Morgenen etter var den der fremdeles. I løpet av natten hadde vinden ommøblert patioen vår, men hunden lå trofast inntil døren. Den hadde tisset litt her og der, og lagt ei kake ved porten, men den hadde ikke fjernet seg. Spist den ene sandalen til Ylva, hadde den også gjort. Men uten å pipe eller bjeffe hadde den overnattet på trammen hos oss.

Den fulgte Ole (fot) til søplekassa og ned igjen. Den hadde bestemt seg for at den ville bli vår!
Men vi kan jo ikke ha en hund. Vi er familien som liker å låse døra for å dra på langtur. Vi elsker friheten vår.
I vårt liv passer det jo ikke med en hund. Og denne veloppdragne, hengivne skapningen er da nødt for å ha et hjem fra før. Tydelig dressert og overforet, som den var.

Etter ungene var kjørt til skolen, plukket jeg opp litt venninnehjelp, og kjørte hunden til kennelen for eierløse hunder.. Den lå der, baki bilen, og trodde den var vår, stakkar. Så lempet vi den inn i en hundehage med store aggressive dyr. De hadde egentlig ikke plass, men siden den var liten, og helt sikkert fordi den var så søt, fikk den være der.

Så ble det unektelig litt tomt på patioen. Men.. Vi kan ikke annet enn å tro at denne hunden er elsket og savnet av noen.. Vi håper den riktige eieren din har funnet deg på kennelen og tatt deg med hjem igjen. Vakre søte deg.
<3 <3 <3