torsdag 8. desember 2011

Nå skulle vi gjerne vært hjemme en svipptur..

Da vi dro, reiste vi fra ei jente på 16 år. En tenåring full av følelser, som nærmer seg voksenlivet med stormskritt. Utdannelse, kjærester. Gode og dårlige valg skal tas.

Tonje er "bare" tantebarnet vårt. Men vi kaller henne ofte for den tredje ungen. Hun har vært mye hos oss gjennom en noe turbulent oppvekst. Hun er liksom litt mer "vår" enn andre tantebarn.Den første vi fikk skifte bleie på, og ta ansvar for.

Kjære Tonje, vi savner deg veldig <3 Vi skulle gjerne hatt deg her med oss, men da ville vel foreldrene dine blitt sorgtunge. Dessuten må du jo prioritere skole, og det har vi ikke for deg her.

I morgen skal du ta en operasjon. En redd jente i en hvit seng i natt. Vi vet at du gruer deg nå. Tante skulle så gjerne vært der og holdt deg i hånda. Sammen med mamma, pappa og vennene dine.

Dette er heldigvis ikke farlig, og vi er ikke redd for utfallet. Men favnen er litt tom i dag. Tante har en stor trøsteklem som vil ut. Lykken er at du nå får dette overstått, og at du slipper å grue deg mer.
Det er bra du er der du er nå. Nå blir nemlig alt bedre. Lover!

Vi tenker på deg <3 <3 <3 Hilsen Tante og gjengen.

2 kommentarer:

  1. Tusen takk tante <3 det går nok bra, men er litt gruing ja, skulle ønske dere var her! Men men :'( jeg savner dere utrolig mye <3

    SvarSlett
  2. Nå er det overdtått, og Tulla slipper å grue seg mer<3

    SvarSlett