Mareritt-vaskedagen

Mountain high.

Litt skamfulle over at vi har dratt det så langt, bestemte vi oss for å løse klesvaskproblemet vårt denne lørdagsformiddagen.

Til vårt forsvar, så har vaskemaskinen hanglet en stund. Hver gang maskinen fikk mer en noen få plagg i gapet, kvitterte den med å smelle opp døra halvveis og skramle og gå for full styrke imens sentrifuga sjanglet og dundret videre. Vi måtte vokte maskinen nøye og ikke sjelden er det endt opp med drypptørking. Og seriøs vaskevegring. I forigårs takket maskinen (endelig) for seg.

Tårnet på klesdunken til oss voksne fortalte oss med store bokstaver at her kunne vi ikke vente til vår spanske huseier har ligget i dagesvis med skiftenøklene sine på kjøkkengulvet vårt. 

Klar, ferdig, action!

-Har dere noe som skal vaskes? Vi vil gå skikkelig til verks, og aner at vi ikke har sett mer enn brøkdelen av problemet på vårt eget oppsamlingssted. Ungene nølte som vanlig.. Jo jeg har noe rødt og litt hvitt. Noe rødt betyr to bæreposer rødt. Litt hvitt var en pose. -Er dette alt dere har nede?

Ole sitter på kanten og dingler
med beina. Det blir litt dødtid.

En, fire, sju, åtte svære bager stappes fulle av lysegrått, blåtoner, truser, sokker og sengetøy. Sort, rødt, kokvask, hvitvask, finvask og bortglemte håndklær. Surt treningstøy og flere plagg vi hadde glemt at vi hadde. Etter å ha tømt alle husets kroker for skittentøy stod berget foran oss som en fjelltopp umulig å forsere.

Tid for utdannelse: "Har dere noe som skal vaskes" betyr ikke "har dere igjen noe igjen som er reint" Note to self og avkommet avlevert og mottatt. Seinest i går kjøpte mor noe nytt fordi det ikke fantes et eneste reint antrekk i skapet..

Ferden går til nærmeste "vask selv" Lavomatic ved Palomaparken. 

En vask på sju kilo
koster det 4,75 euro
å starte opp, leser vi.
Fjortenkilos maskinene
koster 7,75 euro.

Vi tar et raskt overblikk og jeg lader opp første maskin imens ole løper etter sjetonger og ei dame forsøker å dytte hundesenga si inn i en av de store maskinene. Det går såvidt. En maskin til er opptatt, og en er i ustand og drypper dammer på stålgulvet. Resten av maskinene fyller vi (To store og tre små) og setter oss til å vente i sola.

Vi venter. Meningsløse mobilspill-liv går tapt og jeg vrir meg. Klager. Sutrer. Det kommer en østeuropeisk dame med en datter på slep og venter på tur. Jeg tenker på alle posene som ikke engang er ute av bilen og stresser over at jeg ikke sitter der inne og demonstrerer at alt er opptatt. Etter førti minutter kan første ladning flyttes over i tørketromlene. Dama har ventet lenge, og ser lei ut når vi bærer inn nye poser og fyller opp på nytt. I et svakt øyeblikk "gir jeg bort" den ene store maskinen til dama, som straks dytter et digert kuskinn i maskinen. Hundeseng. Kuskinn. Jaja.

Sur, sint og irrasjonel..
Men sånn alt i alt var det et
velfungerende vaskeri.
http://www.lavomatic.es/

Hundesenga slenger rundt og fyller maskinen med løse bommullsballer. Den må ha sprukket opp. Eieren står på utsuda og vasker bilen, og vet ikke enda at senga er tapt. Hun og mannen fyller tida. God ide det der å fylle tida.. Jeg venter igjen. Venter, venter og venter. Sola har flyttet seg fra sitteplassen vår, og ole erter fordi jeg konstant legger bort og tar fram igjen mobilen.

Venting gjør fysisk vondt. Ubenyttet energi og kjedsomhet fyller hele nervesystemet. Det fremkaller kvalme, grettent humør og sult. Jeg reiser meg og setter meg igjen. Klokka er halv fem. Vi har vasket, tørket og brettet i tre og en halv time. Alt er irriterende, og Ole kjenner nok på seg at jeg er iferd med å gå i frø. Jeg kjøper potetgull og karameller for å justere blodsukkeret og redde ektemannen for stygge angrep.

Vi reiser hjem med første kleslass. Ole tar en blings og drar ned igjen aleine. Snille Ole tar støyten og kjører siste vaskeetappe aleine. Tre store, fulle maskiner med påfølgende tromling. Nye tre vaskeritimer. Julesangen "Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy" surrer nådeløst i hodet hans imens tida snegler seg. Hjemme brettes og ryddes det vekk klær til den stor gullmedaljen.

Nå er du sikkert lei klesvaska vår. Ikke så lei som oss, da. Klokken halv åtte fikk Ole endelig lørdagspilsen sin i dag. Det var den lørdagen. Noen nye kles-fjellvettregler er innført, og ekteskapet holdt denne gangen også, til tross for at siste ladning inneholdt flere bomullsdotter fra en sur hundeseng..