Vi sitter paralyserte og ser på TVskjermen. Vi hører ambulansene uler. Det har de gjort av og på i fire timer.
Det smalt i Oslo. Jeg kalte Ylva hjem fra en venninne. Ville være med dem når de skulle høre og se bildene.
Jeg forsikrer dem om at vi er trygge i Hønefoss. Det skjer ikke noe her. Så sier Statsministeren, det skjer dramatiske ting på Utøya. Vi har allerede hørt det ule en stund, men visste ikke hvorfor. Nå følger vi den dramatiske situasjonen på TV. Jeg endte opp med å dele alle inntrykkene med ungene. Jeg ville skåne dem, men de får meldinger fra venner.. "Onkelen min jobber i den gata" "Vi kjenner noen som kjenner noen som sier mange er drept" Dreper de ungdommer, mamma? Det ble masse inntrykk i dag. Tryggheten har fått en alvorlig skramme. Vi sover på samme rom i natt. Hvis vi får sove. Vi får be sammen. Kjære Gud. Ta vare på alle de skadde og drepte. Ta vare på de etterlatte. Ta vare på oss alle. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar