I dag er det begravelsesdag i Norge. Asbjørn Simarud tapte kampen mot sykdommen, og bæres til den siste hvile ved siden av sin kjære Inger, som også døde så alt for tidlig.
Vi ønsker deg en fredelig og god hvile. Nå er det ikke mer smerter og savn. Kanskje møter du Inger igjen nå?
Vi vet at du elsket henne inderlig.
Vi, din svigerdatter og to barnebarn, kom aldri helt innafor med dere. Mye vondt og vanskelig skjedde, og vi valgte etter hvert minste motstands vei, og holdt oss på avstand. Hva kan jeg si? Vi fikk det bare ikke til. Vi vet det er familie som mener vi burde blitt i Norge. Tatt oss av deg. Men vi opplevde ikke at du ønsket det slik. Jeg vet du var glad i barnebarna dine, men de ble dessverre aldri kjent med deg. Vi vet at vi prøvde.
Vi vet at du prøvde.
Det er vemodig at det ble slik. Vi har hatt en bestemor og en bestefar for lite. Dere kjente vel også på denne tomheten iblant.
Nå er du borte, og vi føler sorg. Ikke et umiddelbart savn, men en sår og ekte tomhet. Vi mistet deg for lenge siden, men nå er det definitivt.
Jeg skriver dette for å ta farvel med deg, Asbjørn. Det er så uendelig mye i hverandres liv vi ikke forstår.
Vi kunne ikke komme i begravelsen din, Asbjørn. Det ville bli for tøft. Du ville kanskje hatt ungene der, men med våre utfordringer ville det blitt en for høy pris. Ole er der for deg i dag. Han har blitt en fantastisk pappa og en god og trygg mann. Jeg tror du også var stolt av han.
Vi skal minnes deg, Asbjørn, som den du var på dine beste dager. Når du stolt mente at Brage lignet deg, og at du tenkte han kunne være med på jakt når han ble stor. Han som alltid kom når det var korpskonsert og som var stolt over at Ylva også spilte "Lakrispipe". Han som stod med kikkert for å telle rådyr og elg på jordet. Han som førte dagbok om været, og kunne svarene på så mye. Han som gledet seg over å be oss på egenlaget ribbe i jula etter Inger var gått bort, og famlende gjorde julegaveinnkjøp for første gang nær pensjonistalder. Vi skal huske deg slik Asbjørn, og tenner lys for deg i kveld.
En bestefar er gått bort.
Vi gjorde så godt vi kunne - lenge.
Hvil i fred <3
Nina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar