Calle de Mijas
En gate med ståk og støy. Alle menneskene går med bestemte skritt mot sitt mål. Man venter ikke her.
De har joggesko, nystrøken skjorte, hijab eller en rusten sykkel. Han er mørk. Hun mangler et øye. De tar en øl til frokost, eller leverer sine varer. En baby skriker og en bestemor ler. Budet bærer store esker og smiler et tannløst smil. Man venter ikke her.
Det er som å sitte i en blodåre nær et hjerte. Hormoner, liv og kolesterol strømmer forbi. Jeg er en kjertel som suger inntrykk. Nipper til en nypresset juice, og litt bitter kaffe. Trafikken overdøver samtalen ved nabobordet.
Man venter ikke her.
Jeg venter. Men ingenting står stille.
Tre euro ligger på skåla, og jeg retter blikket mot mitt mål, og flyter avsted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar