Stay calm.

Mamma beholder roen, tar en kaffe og venter på gode nyheter. Prinsessa på tolv reiser alene fra Gardermoen i dag kl 11:35 midt i all den ekstra terrorberedskapen.  Det er enda en time igjen til avreise. Denne formiddagen kan bli lang.

Selvfølgelig tror vi det er trygt. Ellers ville vi vel avlyst. Bruk byen som normalt, sier politiet. Det er forsterket kontroll og bevæpnet politi tilstede. Det er trygt både på kjøpesentre, flyplasser og Norwaycup, sier ekspertene. Men hvor smeller det da? Ingen vet. Kanskje blir det ingen smell. Forebyggende tiltak og ekstra beredskap skal gjøre folk tryggere. Tryggere. Ikke helt trygge, altså.

Og helt trygg føler jeg meg ikke heller. For jeg er en mamma, og min lille skatt skal leies gjennom store Gardermoen og inn på et lite fly som peker rødnesa mot Malaga om en time. 

Terror er krigføring med skrekk som virkemiddel.

I am not a warrier but I can stay calm. 

En kaffe til da kanskje.

Torre de los molinos

Mølla i Torremolinos

Antiguo Molino de Inca 1488 står det på veggen. Det finnes dokumentasjon på et det ble drevet to møller her helt tilbake i år 1432. Mølla som nå er restaurert er trolig fra 1700tallet Om jeg forstår brosjyra rett) og satt i stand ned til den minste detalj. 


Torre de los Molinos får vann og energi fra stedets eget kildevannsoppkomme som har vært brukt til å male korn og til å lage brunt papir, og har vært selve kongens private vannkilde, kan brosjyren fortelle.

Vannkilden ligger dypt
nede i kjelleren.

Inne i museumshuset kan du se vannstrømmen fare forbi, 22liter per sekund. Det er modeller av hvordan forskjellige møller fungerte og i fullt ut brukbar stand står selve mølla der. 



Det er noe eget å være inne i veldig gamle, restaurerte hus. Fra vannet og i veggene sitter det en lyd av virke og arbeid. En anelse av levd liv. Dessverre ble det bare en snartur inne i mølla denne første gangen vi var her, for det er stramme åpningstider og siestaen er viktig for spanjolene. Vi hadde snublet over dette litt for seint på formiddagen.

Ole sjekker ut damene i parken..

For vi skulle egentlig bare gå en tur i skogen mellom badelandet og hovedveien, for det er et fint rekreasjonsområde der vi ikke hadde utforsket.  Fordi vi var litt i villrede over hvor vi skulle parkere, fikk vi kjørt litt for langt og endte på en parkeringsplass ved en park og et skilt som ønsket velkommen til noe vi trodde betydde hage.

Botanisk Hage

 

Først var det også hager fikk vi se. Det kostet kun en euro å komme inn. Så kunne vi vandre fritt i en botanisk hage med hele 56 forskjellige palmearter, samt andre trær, nydelige blomster og planter. I tillegg var det store bur med forskjellige fugler. Vi fikk se parakitter, papegøyer, ugler og falker. Alle artene i parken er fra Spania. Parken inneholder også endel skulpturer, en labyrint og fontener i forrskjellige størrelser.

Innerst i parken, fant vi en autentisk asiatisk hage med en liten bambushytte og kreative bonsaitrær. Det var helt merkelig og surrealistisk å gå der.
Vi fleipet litt med at dette måtte bli hybelen til Brage, for han er jo en origamiartist og har lest og lært seg litt japansk på gutterommet dette siste året.

Vi fikk ca. en og en halv time på området, og rakk som tidligere nevnt bare en snartur innom selve møllemuseet. I neste runde tar vi med noen ungdommer. Det er et perfekt sted for Ylva sine "fotoshoots" og Brages fugleinterresser. Og det ligger rett i utkanten av en spennende furuskog.

En aldeles nydelig park med skulpturer og fontener. 

Praktiske opplysninger om du også vil besøke mølla og hagen: 

Stedet heter Conjunto Los Manantiales Jardin Botanico Molino de Inca
Adresse finner jeg ikke, men man kan ta av fra motorveien mot 
Torremolinos ved Palacio de Congreso, kjøre mot sentrum men 
ta av til høyre nede i bakken, på første grusveien. 
Evt kan man kjøre til krokodilleparken, men fortsette på veien bak parken og badelandet.

Nå om sommeren er det åpent kl. 11.30-14.00 og kl. 18.00-21.00
Mandager stengt. 

Orm i hagen!

Ja hva gjør vi nå? Det er ikke lenger ugresset som er værst i hagen vår. Tok vanningen litt tidlig i dag, og da kom det en grå, mønstrete, tynn men veeeeeeldig lang orm skliende mot meg. Jeg rygget, opp i trappa opp mot ungenes soverom og trodde jeg skulle besvime. 

Den så lik ut som denne:

Spørsmålene er: Er det en huggorm?

Evt. Hva slags orm er det? Hvor farlig?

(Farlig er den uansett - Kan få infarkt)

Så hvor redde skal vi være på en skala fra 1-10? Den var ikke noe redd, for å si det sånn, så den psykiske kampen er vunnet. 

Den skled ned i et kratt nedenfor gjerdet. 

Kan det hende den bor der nede? Med mann og tretten barn? 

Føler meg kvalm.

Spansk for innvandrere

Que será será.. Mejorar mi español este verano...

Kurset er det kommunen som holder, under navnet "Spansk for innvandrere"

Noen venner og jeg har forvillet oss inn på vanskeligste nivå. Noen av oss hører kanskje hjemme her, men undertegnede føler seg tett i pappen, treig og evneveik.

Siden jeg er innvandrer, og altså bor i et land med et annet språk, synes jeg faktisk det er min plikt å lære meg dette språket. Det er det vi forventer av våre innvandrere i Norge også, ikke sant? I tre år har jeg bodd her nå, og fremdeles er spansken min stotrende og kun i presens/nåtid... Flaut!

Men nå har det seg altså slik at vi (Astrid, Martin, Eli og jeg) nok har rotet oss inn på et kursnivå som svever litt høyt i forhold til evnene mine. Det er helt på høyde med ambisjonene da.

Es muy muy dificil- det er veldig vanskelig med verbene på spansk. Fryktelig mange bøyningsformer etter tid og kjønn. Hvem som gjør hva til hvilken tid har en evighet av variasjoner. Nå jobber vi med futurum, og skal dermed lære å fortelle hva som skal skje neste uke, etterpå eller om fem år. Jeg er totalt språkforvirret og greier meg knapt gjennom timene og jobber hardt med leksene. I timesvis.

Læreren heter Ana, og hun underviser i Spansk på Spansk. Vi får ikke si et eneste ord på engelsk, så jeg er relativt stum i timene. Heldigvis har hun snille øyne og et godt smil. Og på denne måten må jo læringskurven bli bratt? 

Kanskje blir jeg ferdig med leksene mine i dag? Jeg sitter i kjøkkenhagen med ordbok på mobilen, og stotrer meg igjennom setningene mine. Hittil har jeg gjort alt for at ikke arkene skal flakse med vinden. Men akkurat nå er det i overkant fristende å lette på steinene og la språkambisjonene fare. 

Papirfly flyr ikke særlig høyt. Ikke opp til ambisjonene mine for denne sommeren i alle fall. Jeg får la steinene ligge og lette byrden med litt sunn innsats isteden.

Hællan dussen det var deilig å skrive noen ord på norsk!

Mijas Bluesfestival

SUR i English - hadde programmet på trykk.

Mijas bluesfestival varer en hel helg hvert år i Juli. Tett og fengende program fra fredag til søndag, med varierte artister og flere musikkutrykk rundt hovedtemaet Blues. Arrangementet har levd og vokst seg stort i åtte år. Nå er det visstnok ikke et hotellrom å oppdrive denne helga. Vi reiste opp en tur i år, og ble mektig imponert over hvor bra dette faktisk var.

Musikken? Helt fantastisk rå!

Du må like litt blues, jazz og soul. Ellers er det tilsynelatende ingen regler som gjelder her. Publikum kommer fra alle verdenshjørner, litt høyt aldersgjennomsnitt fysisk, men ungt og uforutsigbart. Muligens dro vi selve aldersgjennomsnittet ned med etpar år, men selvkontrollen var vel kanskje mer fremtredende på oss ungdommene i 40-åra.

Vi møtte tidlig, men det var allerede bare såvidt vi fant sitteplasser, så det er nok lurt å møte enda tidligere (før første band er igang.)

Vi fikk høre: Mama Paula, Lito Bluesband, WEST WESTON'S BLUESONICS (Reino Unido/UK)
CHICAGO BLUES with John Primer & Bob Stroger (EEUU/USA)

Rundt oss fikk vi se: Småslitne rockere, eksentriske damer i 60-årene med blå neglelakk, ei diva-negresse med solhatt, "uptight" pensjonister med merkeklær som følte seg frie til å danse foran scenen. Veggiser, hippier, og tett omslyngede kjærestepar,.Også var alle de andre der også. Ingen grunn til å ikke skulle kunne være seg sjøl her altså, og kjedelig ble det ikke.

Ølbuene hadde også brus, vin og drinker. Det var burgere, gryterett og pølser i brød(!) Ja, for flere av arrangørene og de som stod for serveringen der vi satt var danske. Store deler av publikum var også fra England og Danmark.

Vi var litt uforberedt på hvor sterkt og mektig dette var, og undertegnede var urutinert og kjørte bil, Til neste år skal vi være med og danse rundt bordene, synge og skåle. Men da er vi tross alt forberedt! 

Skal vi dele taxi til og fa Arroyo? 
Kontakt Ole og Nina :)

På arrangementets hjemmesider står det følgende om neste års arrangement, Juli 2015:

,,, We will be holding the Festival in the central Plaza, Virgin de Pena, enveloped by gorgeous shady trees, and the music is, as always, all FREE. All three nights will be held on the Main stage in the Plaza.

Friday 7.30pm - 01.30am

Saturday 7.00pm - 02.00am

Sunday 7.00pm - 01.00am

Kilder: SUR in English, og festivalens infosider: www.mijasbluesfestival.com.

Takk for besøket, Sander og Heidi

Brages gode ferievenn, Sander, har vært på besøk hos oss sammen med moren sin, Heidi. Vi kjenner dem fra noen deilige sommere på Vøra Camping i Sandefjord, og guttene har holdt kontakten i mange år og besøkt hverandre jevnlig. Det er så godt og verdifullt å holde kontakten med gode omgangsvenner vi hadde i Norge, og er du en av dem er du velkommen til oss😉. (PS.. Kriterie: velg å komme til oss som familie, ikke bare for å få en billig sydentur.)

Vi fikk vist frem Santhansfeiringen med fyrverkeri, innsjøene i Ardales, El Chorro, Landeveiene bak Nerja, Mijas, Puebloen, Arroyo, Carehuelaen, stranda og bassenget. Håper dere koste dere masse!

Takk for besøket!

Lampe i kjøkkenhagen

Gode spanjoler som vi er blitt, er det viktig å ha utestue. Vi kommer ikke til å dra ut TVn i hagen, men i dag fikk vi endelig hengt opp en dus- og behagelig lampe. Klokka er 22:05, det er fortsatt +25 C og i dag er det også vindstille. Vi nyter fredagskvelden. God helg!