Vakre Hønefoss

Nydelig, gnistrende høstlys gav Hønefoss et nytt glimt i øyet i kveld. Aldri har jeg sett byen så frisk og vakker. Ikke visste jeg at jeg var i stand til å sanse så mye en vanlig kveldstur gjennom gamle trakter. 

Det er bittelitt kaldt, men når sola treffer ansiktet mitt kan jeg kjenne den varmer litt fremdeles. Skoene sklir i søla som gjemmer seg under et dekke av blader. 

Sola henger lavt og skarpt over åskammen. Jeg puster inn og fyller lungene med frisk, norsk lyft med fyldig lukt av jord, mudder og elvevann. 

Duggfrisk granbar mot skinnende gule furutrær. Erverdige gamle bygg i klare farger i kontrast mot våt, sort asfalt overdrysset med fargerike høstblader.

Nostalgi, magi, forelskelse eller kjærlighet? Jeg vet ikke. Men jeg følte mye for deg i kveld, nydelige Hønefoss.

PS: lesere. Nå bør det nevnes at jeg ikke har sett norsk høst på fire år. Om dere synes jeg overdriver en smule.