torsdag 13. september 2018

Venter på at evigheten skal passere

Hold på meg. Jeg går i frø. Det føles som jeg har fått rier i ventemotorikken, og jeg greier nesten ikke å hente meg inn.

Før helga fikk vi en melding fra banken sentralt om at de hadde noe vi måtte signere. Vi sendte email til saksbehandleren vår, og spurte hva det dreier seg om, men fikk ikke svar.

Så da troppet vi opp i banken tirsdag morgen. Vi ble ganske raskt kalt inn til saksbehandleren, satt i ti minutter og så på at hun gravde øynene dypt inn i skjermen, før hun sa: -Dere har fått innvilget lånet 100/100. Et svakt seiersgisp ble kvalt i selvbeherskelsens navn, men ordene kilte godt i magen.

Hun trykket og søkte og kikket noen ganger til, før hun ba oss komme tilbake dagen etter for signeringene.
-Jaja, nå blir det smalhans og gjeld i nye 30 år, poengterer Ole vel ute i bilen. -Kalde føtter? spør jeg. -Neida, jeg bare tenkte på det, smiler han.

Opprømte forlot vi lokalet med denne lovnaden. Men så ble det stille. Utpå dagen ble signeringsavtalen annulert via mail, med et "no worries" det går i orden denne uka. Nå har vi etter flere purringer fått et nytt "no worries" vi skal få komme og signere til neste uke.

Vi har ventet tilsammen fire uker. Det er banken selv som eier eiendommen, som eier meglerfirmaet og i tillegg har tatt og eier beslutningen. Nå føler jeg at de eier meg også. tankene mine, tålmodigheten og selvbeherskelsen. Ole er like sindig. Jeg er ikke laget for å vente, og fantasien spinner vilt avsted med ulike scenarioer. Tryggheten for at vi er garantert et positivt svar svinner med timene vi venter. Til tross for "no worries": I worry!

Worries: -Får vi malt huset før regnperioden setter inn? Får vi i det hele tatt huset? Får vi det i orden på to måneder? Kan vi håpe på at huset er vårt før høstferien i uke 42? Tar det lang tid å få strøm og vann? Virker sluk og ledninger? Har vi fått flyttet til jul? Får vi tak i rimelige og gode flyttefolk? Blir huseier stressa og vil pusse opp imens vi fortsatt bor her? Tar det LANG TID, eller VELDIG LANG TID?

- Før høstferien? Ja, særlig, lo en kollega i dag når jeg ymtet frempå at jeg håpet på det. -Dette er Spania. Det tar en evighet!

Ok. En evighet, faktisk! Evigheten har aldri fristet meg noe særlig.

Neste uke da, får vi tørre å håpe, blir det signering av tilbudet. Vi har begynt å rydde i noen skuffer, og jeg får vel bare prøve å tenke på noe annet. Forslag til avledingsaktiviteter mottas med takk. Håper saksbehandler har noen flere svar til uka.

Men det viktigste: Lånet er i det minste muntlig proklamert innvilget!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar